Når livet handler om plikten

-Jeg opplever dem som det mannlige svaret på «flinke piker», sier Usman Chaudhry.

Nylig skrev han en kronikk i Psykologtidsskriftet Hjem, om en gruppe pasienter som han mente trenger å få ordlagt bedre hva de sliter med. Først da kan de hjelpes.

-Det handler om mønstre jeg har observert – samvittighetsdrevne menn som knytter sin egenverdi i å være nyttig for andre, sier Chaudhry. Han er psykolog i kommunal førstelinje. I 2023 fikk han Åse Gruda Skard-prisen, som gis til psykologer som er særlig gode formidlere av faget sitt ut i samfunnet.

Psykologen, som selv er andregenerasjons pakistansk-norsk, beskriver hvordan velutdannete og utad vellykkede menn med minoritetsbakgrunn, ofte kommer til ham med symptomer som slitenhet, uro, lite glede og søvnvansker. Men det kan like gjerne dreie seg om etnisk, norske menn. Poenget er en altoverskyggende pliktfølelse av å måtte stille opp for andre, enten det dreier seg om jobb, venner eller familie.

-Det er ofte følelsesmennesker, menn som tar ansvar og går foran. Menn med minoritetsbakgrunn kan være ekstra utsatt, fordi de kommer fra en kollektivistisk tankegang i innvandrermiljøet. Der er det viktig å stille opp for familien. Det hører til mannsrollen å bidra, også økonomisk, sier Chaudhry.

Å være forsørger er viktig, og å stille opp for mor og søstre i tillegg til kone og egne barn. Personlige behov blir glemt. Chaudhry kaller rollen som den slitne innvandrermannen har tatt, for «Den gode sønn» – ekvivalenten til «Flink pike». Ikke sjelden er de vokst opp med en fysisk eller følelsesmessig utilgjengelig far, og en kjærlig og familieorientert mor.

-Hvis de kommer til psykologen, er det gjerne fordi problemene begynner å gå utover arbeidet. Når man mister fokus på jobben og får konsentrasjonsvansker, da blir man engstelig.

Usman Chaudhry mener menn med minoritetsbakgrunn ofte blir fremstilt i media som skurker eller helter – enten er de kriminelle, eller så er de vellykkede supermenn som når toppen av samfunnet. Men vanlige, slitne menn som presterer i hverdagen trenger å forstå hvem de er, og sine egne behov, mener psykologen. For når rollen som «han som stiller opp» blir selve identiteten, da er det fare på ferde. Da kan tankene bli tvangsmessige og rigide, og dårlig psykisk helse melder seg.

Jørgen Flor kjenner seg igjen i mye av det Usman Chaudhry beskriver. Han er også psykolog og har skrevet flere bøker, med tematikk fra terapirommet. Han har flere ganger skrevet og blitt intervjuet om sin egen opplevelse av å bli utbrent, med en utad vellykket fasade som dyktig og engasjert psykolog og familiemann. Fra å være en «mestrer», måtte han motvillig akseptere sin egen sykemelding. Flor tenker at det Chaudhry peker på, også er mer allmennmenneskelige mekanismer:

-Jeg er usikker på om dette bare handler om en kollektivistisk kultur. Mange menn sosialiseres inn i en rolle hvor egenverdi er knyttet til funksjon, for eksempel det å være nyttig, pliktoppfyllende og «han som fikser ting». Det handler om å hente verdi gjennom ansvar og det å bære mye for andre, skriver Flor i en e-post.

Han er på feriereise, men tar seg tid til en skriftlig kommentar. Jørgen Flor poengterer at Chaudhry setter ord på erfaringer og dynamikker som han selv ikke står i og har inngående innsikt i.

 -Forskjellen er kanskje at lojaliteten i noen miljøer er rettet mot familien i stedet for eksplisitt mot prestasjonene?

Flor er kritisk til begrepet «den gode sønnen»:

- Jeg er litt opptatt av at vi psykologer kan bli veldig glade i sånne fortellinger som «den gode sønnen», skriver han. Selv om slike begreper kanskje kan være klinisk nyttige, kan de også bidra til å undervurdere store individuelle forskjeller, mener han.

Å endre et mønster kan by på utfordringer, ifølge Chaudhry.

– Hvis familien er vant til å få et ja, vil alltid et nei møte motstand. Gevinsten kan bli at man slipper å ha hundre ting i hodet samtidig. Men bekymringer rundt å sette grenser i familie eller på jobben er reelle, og det må man ta på alvor.

Det gjelder å finne ut av hvilke verdier som er viktige for en selv.

Neste skritt for en sliten, urolig og søvnløs mann, blir å gi mer tid til seg selv.

-Han må gjøre aktiviteter som gir ro i sjelen, som å henge med venner, spille padel eller gå på kino iblant. Det er viktig. Man trenger de pausene.

Usman Chaudhry understreker at det å være en ressurssterk og omsorgsfull mann jo er en flott mannsrolle som samfunnet trenger, bare ikke tjenestevilligheten tar overhånd.

-Hvis man klarer å restituere og gjøre ting som gir mening for en selv, vil det også bli lettere å stille opp for andre med lyst og glede. I stedet for at det er en plikt der man skviser den siste dråpen ut av seg.