Når det er farlig å gå på jobb

130 000 nordmenn har blitt utsatt for vold på jobb det siste året, ifølge tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Det utgjør 5 prosent av de sysselsatte.

På topp ligger vernepleiere og sosialarbeidere (26 prosent), foran grunnskolelærere, sykepleiere, helsefagarbeidere og politi/brann/ambulanse, som ligger mellom 21 og 22 prosent.

Åtte av ti grunnskoler har det siste året opplevd at ansatte har blitt utsatt for vold. Også flere AMK-sentraler har advart om økende vold og trusler, etter at en svensk ambulansearbeider ble drept på jobb i høst. Leder for ambulansearbeidere i Fagforbundet Agder, Christin Ødegård Haslestad, sier til VG at hun «sliter med å anbefale yrket».

Fafo-sosiolog Jørgen Svalund har forsket på vold i arbeidslivet siden begynnelsen av 2000-tallet. Tallene har vært stabile, og det er særlig ansatte på institusjoner innenfor rus, psykiatri og barnevern som er utsatt, forteller han.

– Man skal jo ha kontakt med brukerne, og de er ikke alltid like  innstilt på det, av forskjellige grunner.

Problematikken har fått mye fokus etter at Tamima Nibras Juhar ble drept på Kampen i Oslo i fjor, av en 18 år gammel beboer ved institusjonen hvor hun jobbet. Juhar var alene på jobb, en typisk risikofaktor.

Når alvorlige saker skjer, får det oppmerksomhet i mediene, men når kommunebudsjettene vedtas, blir det gjerne glemt, sier Svalund.

– Da blir det ofte mer alenearbeid.

De ansattes arbeid med å skape tillit hos brukere, kan paradoksalt nok gå på sikkerheten løs.

– Noen ansatte er kanskje forsiktig med å anmelde eller snakke om trusler, fordi de ikke vil bryte ned den tilliten de har bygget opp.

Han mener også at mange har for lite opplæring i å takle trusler og vold, og at det er for lite pensum på studiene om hvordan de ansatte kan takle farlige situasjoner.

Svalund minnes en hendelse fra Otta i 2013, der barnevernet skulle informere et foreldrepar om tap av foreldreretten. Til tross for kjente trusler og at politiet var varslet, ønsket barnevernet å unngå synlige sikkerhetstiltak. Faren stormet inn på kontoret og angrep to ansatte, som ble alvorlig skadet. Saken førte til endringer i sikkerhetsrutinene ved barnevernskontoret.

Ansatte i barnevernet er også utsatt for trusler på et mer overordnet plan.

– En stor gruppe mennesker er sinte på barnevernet, forteller Svalund, og viser til hvordan internasjonale grupper sprer misnøye i grupper på sosiale medier. De siste årene har dette ført til både demonstrasjoner internasjonalt og trusler mot barnevernsansatte.

Situasjonen for ansatte i Nav har fått oppmerksomhet etter flere alvorlige hendelser de siste årene. Anni Rachmawati Godager (34) ble knivstukket og drept på et Nav-kontor i Oslo i 2013, og det samme skjedde med Marianne Amundsen (57) i Bergen i 2021. Amundsens bror har kritisert Nav for manglende sikkerhet, og kalt arbeidsplassen hennes «en dødsfelle». I august fikk sikkerheten ved Nav-kontorer nok en gang oppmerksomhet etter at en mann avfyrte to skudd på kontoret på St.Hanshaugen i Oslo.

I en FAFO-rapport fra 2019 identifiseres ansatte innen «administrasjon og trygd» som en gjennomsnittlig gruppe når det kommer til voldsfare. Men tallene skjuler trolig store interne forskjeller.

– De som er i fysisk kontakt med brukerne er mest utsatt. Om man isolerer det til de som er i brukerkontakt, er nok andelen utsatte større, sier Svalund.

Navs egne tall viste i 2014 at 39 prosent av de ansatte ved Nav-kontorer hadde opplevd direkte trusler siste år, mens 2 prosent hadde vært utsatt for fysisk vold. I senere tid har fysisk vold og trusler gått ned, mens digitale trusler har økt i takt med digitaliserte brukermøter.

Undersøkelser fra 2022 viser at 30 prosent av Navs «brukernære» ansatte har opplevd enten vold, trusler, sjikane eller seksuell trakassering på jobb det siste året.

Nav møter mennesker som er i utfordrende situasjoner, og derfor vil det alltid være en viss risiko forbundet med arbeidet, forteller arbeidsdirektør i Nav, Sonja Skinnarland.

– Derfor må vi jobbe med forebygging og sikkerhetstiltak som minimerer sannsynligheten for uønskede hendelser, som vold og trusler.

Hun er opptatt av at det aldri må normaliseres.

– Man kan bli litt vant til at det kan være trusler og den type ting, og at det blir normalisert. Det må vi passe på at ikke skjer, sier Skinnarland.

I 2023 innførte Nav en nasjonal standard for trygge brukermøter, som innebærer mer systematiske risikovurderinger og rutiner. Ved utforming, innredning og endringer av Navs lokaler skal det samtidig tas særlig hensyn til risikoen for vold og trusler mot ansatte, blant annet gjennom soneinndeling og adgangskontroll.

– Men metalldetektorer og sikkerhetsglass kan føre til at brukere føler seg mistenkeliggjort, og det kan i seg selv provosere, sier Skinnarland.

– Nav ønsker å skape hyggelige mottak, hvor man føler seg ønsket og velkommen. Det kan i seg selv føre til at folk senker skuldrene og motvirke aggressivitet.

Fysiske sikringer må derfor gjøres på smarte måter tilpasset de ulike kontorene.

– Det er forskjell på et stort kontor med 300 ansatte, og et lite lokalkontor med 3 ansatte, men standard for trygge brukermøter skal følges.

Til tross for enkelte alvorlige hendelser, er trivselen blant ansatte i Nav høy og økende. Åtte av ti er engasjert i jobben sin, viser en undersøkelse fra 2025.

– Liker man mennesker og mener at det gir deg energi og mening å jobbe med folk, da er Nav en herlig arbeidsplass, skryter arbeidsdirektøren.

Risikoen for vold blant faglige og vitenskapelig ansatte, både i Nav og andre steder, er generelt lav, ifølge forsker Svalund. Profilerte samfunnsforskere som presenterer kontroversielle funn, kan imidlertid oppleve trusler, forteller han.

– Men ikke kontorrotter, som meg. Sitter du og skriver rapporter, er du stort sett trygg.