Mobilovervåkning – teknologi og juss i utakt

Det er fredag og du har logget deg på Teamsmøtet på telefonen fra hjemmekontoret. Eller, i hvert fall er det det du påstår. Etter møtet får du en telefon fra sjefen. Han er ikke fornøyd, og lurer på hva du gjør på en strand i Spania.

Det er ikke nødvendigvis kollegaen som har sladret, det kan være mobiltelefonen.

Den følger oss nær sagt overalt. Den gjør oss tilgjengelige og effektive, både på jobb og i fritiden. Og den samler store mengder informasjon om oss, blant annet om hvor vi befinner oss.

Det fikk sikkerhetsforsker Harrison Sand i datasikkerhetsselskapet Mnemonic erfare da han våren 2026 oppdaget en feil i Telias mobilnett. Ved å ringe en Telia-kunde kunne han få informasjon om hvilken basestasjon telefonen var koblet til, også uten at personen besvarte anropet. I byområder, der basestasjonene står tettere, kunne informasjonen brukes til å anslå personens posisjon med relativt god nøyaktighet.

– Denne typen sikkerhetshull er både overraskende enkle og uhyre komplekse på en gang, forteller Sand. Han holdt foredraget Mobiltelefonen avslører hvor du er – uten at du vet det på Sikkerhetskonferansen 2026 i regi av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, NSM.

– Dette er ikke noe en gjennomsnittlig HR-sjef kan benytte seg av. Men for en kompetent IT-avdeling trenger det ikke være noe stort problem, understreker Sand.

Feilen hos Telia ble rettet da Sand satte søkelys på problemet. Tilgangen for folk utenfra ble stengt, men det betyr ikke at teknologien bak lokalisering av mobiltelefoner er borte. Den er fortsatt bygd inn i telefonen, eller i helt vanlige apper du bruker på jobb eller på fritiden.

De fleste vil antakelig være enige i at overvåkning av ansatte ikke er en positiv ting. Sand peker imidlertid på at det ikke nødvendigvis bare er negativt å kunne spore aktivitet på en telefon.

– Si at en bedrift oppdager at noen logger seg på en telefon fra en lokasjon der den ansatte slett ikke befinner seg. Da bidrar en slik type overvåkning til å avdekke en trussel mot selskapets datasikkerhet.

Så det er altså teknisk mulig å overvåke ansatte og andre gjennom telefonen, men det betyr ikke at det er greit.

– Nei, arbeidsgiveren kan ikke bruke slik teknologi til å kontrollere hvor de ansatte befinner seg. Der er reglene veldig klare, påpeker Eirik Gulbrandsen, spesialrådgiver i Datatilsynet.

Posisjonsbestemmelse og sporing gjennom mobiltelefon eller GPS regnes nemlig uttrykkelig som kontrolltiltak, og her setter både personvernregelverket og arbeidsmiljøloven strenge grenser for en arbeidsgiver. Det må blant annet foreligge en saklig grunn, og tiltaket må stå i forhold til belastningen det innebærer for arbeidstakeren. Verken bruk av jobbapper på telefonen, eller situasjonen som Sand trakk frem, der sporing kan brukes til å avsløre trusler mot datasikkerheten, åpner for smutthull i dette regelverket, påpeker Gulbrandsen.

– Personvernregelverket er klart på at opplysningene man eventuelt samler inn, for eksempel i datasikkerhetsøyemed, ikke uten videre kan brukes til noe annet, forklarer Gulbrandsen.

Han sammenligner det med kameraovervåking i et borettslag. Dersom kameraet er lovlig satt opp for å forebygge og oppklare tyverier, betyr ikke det at opptakene fritt kan brukes til å løse nabofeider.

Lovverket setter altså klare grenser for hva arbeidsgiveren kan gjøre. Men det fjerner ikke de teknologiske mulighetene.

Sand peker på at mobiltelefonen vår inneholder langt flere digitale spor enn de fleste av oss er klar over. Ikke bare gjennom teknologien i selve telefonen, men også gjennom appene vi laster ned.

– Det er strengt tatt et spionapparat vi har i lommen, mener han.

Som eksempel nevner han ulike former for taxi-apper.

– Jeg har norske taxi-apper på telefonen min, men jeg har også Uber og andre taxi-apper fra land jeg har besøkt. Bare der er det kanskje ti forskjellige databaser som har lokasjonsdata om meg.

Sand får ofte spørsmål om hvorfor dette engasjerer ham, og om det egentlig er noe problem at teknologien åpner for denne typen overvåkning. Hvis du ikke har noe å skjule, hva gjør det at noen vet hvor du er?

– For min egen del spiller det kanskje ingen rolle, forklarer han. – Men det finnes mange mennesker der det både er i deres og samfunnets interesse at ikke hvem som helst kan finne ut hvor de befinner seg.

Han trekker blant annet frem politikere, samfunnsledere og mennesker som lever på skjult adresse.

– Vi kan ikke velge hvem teknologien skal fungere for. Når muligheten finnes, finnes den for alle, enten det er for arbeidsgivere med kontrollbehov, eller noen med en helt annen motivasjon.

Teknologien som gjør at telefonen kan avsløre hvor vi er, er ikke ny. Sand peker imidlertid på at muligheten til å bruke informasjonen den samler inn er mye større nå da kunstig intelligens muliggjør innsamling fra flere kilder og prosessering av store mengder data.

Det gjør spørsmålet om hvilke data som lagres desto viktigere, og da er vi tilbake hos Datatilsynet. De påpeker at reglene for lagring av data er svært strenge. I fjor mottok tilsynet likevel mer enn 3000 meldinger om avvik, og en stor andel av disse dreide seg om data som var lagret uten hjemmel.

– Mange hendelser kunne fått mindre konsekvenser dersom virksomheter hadde et mer bevisst forhold til hvilke opplysninger de lagrer og hvor lenge, påpeker Gulbrandsen. – Hvis informasjonen ikke eksisterer, kan den heller ikke komme på avveie.