Mest bekymret, men minst forberedt

– Beredskapslageret mitt burde absolutt vært bedre. Det er litt ironisk når jeg er beredskapsstudent, forteller Elias Ottem.

Ottem er 25 år gammel, og bachelorstudent i sikkerhet og beredskap ved Universitetet i Tromsø.

– På lik linje med ganske mange andre unge har jeg ikke tenkt noe særlig på beredskapslager. Studiet har for første gang vist meg hvor mye som kreves for å holde samfunnet robust, og hvor mange situasjoner man må forberede seg på at kan skje, sier Ottem.

I kollektivet i Horten har de radio og batterier liggende. De har ikke tilgang på oppvarming uten strøm, men har en plass de kan dra dersom det blir strømbrudd.

– Jeg har ikke jodtabletter, for eksempel, innrømmer Ottem.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et mål om at alle husholdninger skal kunne klare seg inntil syv dager uten hjelp fra myndighetene. Det frigjør kapasitet hos nødetatene til å prioritere hjelp til de som trenger det mest.

Ottem erfarer at beredskapsnivået blant unge er sprikende. Han mener de fleste oppfatter Norge som svært trygt, hvor kriser og krig virker fjernt ettersom de har vokst opp i fredstid.

– Omgangskretsen på studiet er ganske bevisste på eget beredskapslager, i motsetning til vennegjengen min hjemmefra hvor de nok anser det som urealistisk at de vil få bruk for et slikt lager, sier Ottem.

Som en del av studiet har Ottem nylig gjennomført en kvalitativ undersøkelse av hvordan unge i alderen 18 og 29 år forholder seg til beredskap.

– Våre funn i undersøkelsen viser at det er veldig mange som ikke er kjent med egenberedskapsrådene i Norge. De har kanskje hørt om rådene, men vet ikke hva det innebærer, sier Ottem.

Det var for eksempel kun én av fem i undersøkelsen som hadde hørt om begrepet «beredskapsvenn».

– Jeg regner han som jeg bor i kollektiv med som en beredskapsvenn. I tillegg har jeg gode støttespillere i familien som hadde stilt opp hvis det hadde vært behov for hjelp mer enn syv dager, forteller Ottem.

Nina Heidenstrøm jobber på Forbruksforskningsinstituttet (SIFO), og har skrevet doktorgrad om egenberedskap blant norske husholdninger.

– Ganske ofte tenker unge voksne at noen andre ordner opp når det gjelder beredskap. Det er imidlertid uklart hvem disse andre er. Er det foreldrene?, Kommunen? eller kanskje nasjonale myndigheter?, forteller hun.

Det som kjennetegner disse unge mellom 18 og 29år er nemlig at de  er minst forberedt på, men også mest bekymret for, en krisesituasjon.

– Et trekk hos de unge i etableringsfasen er at de er avhengige av foreldrenes beredskap, ettersom de ikke nødvendigvis har egen bolig eller fast jobb, sier Heidenstrøm.

Det betyr at det økonomiske aspektet veier tungt når unge voksne vurderer et beredskapslager.

– Særlig den beredskapen som handler om å kjøpe noe prioriteres ned. Det å kjøpe det du trenger på beredskapslageret koster rundt 2000 kroner per person. Det er ganske mye penger, særlig for en student, sier Heidenstrøm.

En annen viktig del av beredskapen denne aldersgruppen bør ha på plass, er i følge Heidenstrøm et godt sosialt nettverk.

– De er ikke bare sårbare materielt, de er også sårbare sosialt. Unge rapporterer oftere at de føler på ensomhet enn resten av befolkningen. Det kan tyde på at de har færre sosiale relasjoner som kunne stilt opp for dem i en krise, sier hun.

– Vi er i en urolig geopolitisk tid som er preget av uforutsigbare statsledere og en krig som herjer i Europa. Det fører til en økt uro, som jeg tror deles i hele befolkningen, sier Heidenstrøm.

I møte med en urolig verden velger spesielt den yngre aldersgruppen å redusere mengden nyheter de konsumerer.

– Vi ser at de rett og slett skrur av nyhetsoppdateringer fordi det blir for mye å følge med på. Jeg tror det er vanskelig for dem å tolke hva disse hendelsene kan bety både i deres egen livssituasjon og for Norge, sier Heidenstrøm.

De unge er i større grad på sosiale medier hvor et bredt spekter av ulik informasjon dukker opp på skjermen deres.

– På sosiale medier tror jeg verken kriser eller hypotetiske kriser, blir tatt særlig seriøst. Jeg tror mange heller spøker med det, forteller beredskapsstudenten Ottem.

På sosiale medier går egenberedskap ofte under begrepet doomsday prepper, oversatt til norsk som dommedags-prepper.

– Jeg er enig i at for oss unge oppleves egenberedskap nesten å være forbeholdt doomsday preppers, altså de som er ekstra nervøse og redde for kriser, og det kan derfor bli sett på som litt snodig, sier Ottem.

Heidenstrøm forteller at unge eksponeres for innhold fra land som har lavere tillit til staten og til fellesskapet. Dette er holdninger som ikke nødvendigvis kan overføres til Norge.

– Doomsday preppere fra USA driver med beredskap på en helt annen måte enn i Norge. I USA handler det om å verne om sitt eget. I Norge handler beredskapen om at vi står sterkere hvis vi forbereder oss sammen. Dugnad er Norges nasjonalord, som jeg synes er ganske kult, avslutter hun.