Kutt i dårlig ledelse – ikke i sykelønna

Forskning viser at over 30 prosent av sykefraværet henger sammen med forhold på arbeidsplassen. Det skyldes blant annet rolleuklarhet, høyt arbeidspress, dårlig organisering og lite eller ingen støtte fra leder.

Sykefraværet kan forebygges og reduseres betydelig, men ansvaret for å lykkes med dette ligger hos arbeidsgiver, ikke bare hos den enkelte arbeidstaker.

Arbeidsgiver bør tilrettelegge for gode arbeidsforhold i alle faser av livet– både forebyggende, ved akutt sykdom og når arbeidsevnen er svekket over lengre tid. Et godt samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse på arbeidsplassen er avgjørende for å få til denne forebyggingen på en god måte.

Andre tiltak vi vet reduserer sykefraværet er: forutsigbar arbeidshverdag, god tilrettelegging, trygge relasjoner og tidlig oppfølging. Kort sagt: En ledelse som tar ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet. Så hvorfor starter ikke flere arbeidsgivere med det arbeidet?

Samfunnsviternes tillitsvalgte rapporterer om lav interesse for systematisk forebygging av sykefraværet i mange virksomheter. Det inkluderende arbeidet nedprioriteres i flere virksomheter og tilrettelegging for den enkelte ansatte skjer for sent.

Samtidig vet vi at det er for lite opplæring i arbeidsmiljøet i lederutdanninger og det settes ikke av nok tid til gode samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Resultatet av det blir at regningen for sykefraværet skyves over på fellesskapet. Sykefraværet blir et resultat av dårlige ledelse og dårlige prioriteringer.

Vi må slutte å diskutere kutt i sykelønna før vi diskuterer enkle tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet. Årsakene til sykefraværet blir stående urørt, og løsningene blir liggende. Ingen blir friske av økonomisk utrygghet. Kutt i sikkerhetsnettet kan tvert imot være en utstøtingsmekanisme i seg selv og dårlig medisin for sykefraværet.

Sykelønnsordningen er en nødvendig trygghet når man faller ut av arbeidslivet, men det er et godt arbeidsmiljø som hindrer at man faller i utgangspunktet.