Lobbykamp på Stortinget

– Jeg skjønner ikke hvordan et lobbyregister skal løse noe av det som er påpekt som et problem, sier Sverre Myrli.

I april vedtok Stortinget å utrede mulige modeller for et lobbyregister på Stortinget og departementene. Myrli er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Akershus, og har vært innvalgt i 25 år. Han stemte for utredning av et lobbyregister i april, og er tydelig på at det bør stilles kritiske spørsmål til ordningen.

– Jeg mener at vi må ha det klart for oss akkurat hvilket problem vi ønsker å løse, og hva et lobbyregister eventuelt løser, sier Myrli.

Stadig flere land i Europa etablerer lobbyregistre, og Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO anbefaler Norge å etablere et for Stortinget og departementene. Registeret bør offentliggjøre møter, inkludert hvem som møtes, på vegne av hvem og med hvilket formål.

– Jeg har hatt tusenvis av møter med ulike aktører. Det er alt fra ordførere, bedriftsledere og fagforeninger, til idrettslag og foreldre. Dette regner jeg som vanlig politisk påvirkning. Hva er det som egentlig skal regnes som lobbyisme? spør Myrli.

Han har vært fire år i arbeids- og sosialkomiteen, og er bekymret for at enkeltpersoner kan vegre seg for å ta kontakt med Stortinget for å fremme sin sak.

– Jeg har møtt mange enkeltmennesker med problemer med sykdom og økonomi som har lagt frem sine synspunkter. Hadde de kommet og snakket med oss hvis de måtte registrere seg offentlig? Regnes de som lobbyister? spør Myrli.

Kommunikasjonsforeningen har jobbet for et lobbyregister i tretten år, og daglig leder Anne-Lise Mørch von der Fehr er enig i at det er en relevant problemstilling.

–Det burde være relativt enkelt å ha et regelverk som tar hensyn til disse enkeltpersonene, der de slipper å bli registrert, argumenterer hun.

Offentliggjøringen av Epstein-dokumentene har gjort debatten om et lobbyregister aktuelt igjen. Partiet Venstre har foreslått å innføre det flere ganger tidligere. von der Fehr peker på at avsløringene rundt Epstein gjør det vanskeligere for partier som tidligere har stemt imot –  som Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, å gjøre det igjen.

– Undersøkelser viser at det er en fallende tillit til offentlig forvaltning. Jeg synes vi skal ta innbyggerne på alvor, og at de har rett til å vite hva som påvirker politikken og politikerne, sier von der Fehr.

– Lobbyisme er mystifisert, og har fått rykte på seg for å være noe problematisk. Men det er en vesentlig del av hvordan demokratiet vårt fungerer, hvor de som blir berørt av politiske vedtak skal ha mulighet til å uttale seg, sier von der Fehr.

Et argument mot lobbyregister er at det allerede er nok offentlig innsyn ved hjelp av eInnsyn, kalenderoppføringer, Norges Offentlige Utredninger og åpne høringer i Stortinget.

– Politiske prosesser tar ofte lang tid, og når man kommer til høringsrunden er mye allerede bestemt. Hvis man vil påvirke er det viktig for aktører å komme tidlig inn i prosessene før man har besluttet mye av retningen på vedtakene eller forslagene, sier von der Fehr.

von der Fehr påpeker også at det ikke finnes åpenhet rundt hvem politikerne faktisk møter og tilbringer tid med.

– Det finnes allerede et besøksregister på Stortinget, men det er ikke åpent for offentligheten. I statsrådenes kalenderoppføringer er det opp til hver enkelt hva de velger å dele av møtevirksomheten sin, og det er ikke alt som legges der, sier von der Fehr.

– Ingen av Epstein-avsløringene ville blitt avdekket av et lobbyregister på Stortinget, argumenterer Myrli.

Han mener at dersom det er slike forbindelser demokratiet frykter, kan et lobbyregister være feil svar.

– Det kan være mer nyttig å avdekke hvem som betaler de store rådgivningsselskapene, og hvor mye penger de store organisasjonene bruker på påvirkningsarbeid. Problematisk lobbyisme avsløres nok mer i pengeflyten enn i møteplanen, avslutter han.

von der Fehr forteller at lobbyaktiviteten bør bli registrert, nettopp for å vise at virksomheten ikke har noe å skjule, og dermed øke tillit til myndighetene og kommunikasjonsbransjen blant befolkningen.

– Det er mange som driver med politisk påvirkning i Norge, og jeg mener det er viktig at flere får innsyn i hvordan politikken faktisk formes, sier von der Fehr.

von der Fehr understreker at Kommunikasjonsforeningens arbeid for et lobbyregister er for at bransjen ønsker mer synlighet, kunnskap og normalisering rundt arbeidet deres.

– Jeg tror likevel ikke det vil være flest byråer på listen. Det er mest virksomheter og interesseorganisasjoner som kjøper indirekte veiledning til hvordan de selv kan legge fram sin sak for politikerne, avslutter hun.