Livet i limbo: arbeidskraften Norge ikke bruker

–Jeg fikk aldri arbeidstillatelse da jeg søkte om dette hos UDI. Jeg hadde heller ikke klagerett. Den siste gangen jeg søkte om å få arbeidstillatelse var for å starte min egen nettbutikk, men svaret var nei.

Det sier Mina Kavir, en kristen konvertitt og styreledet for organisasjonen Mennesker i Limbo   – MIL i Trondheim. Hun flyktet fra Iran etter å ha blitt angitt av en hevngjerrig eksmann og fikk politiet etter seg. Et norsk visum fikk hun kjøpt mens hun var i skjul i en landsby i Iran.

Kavir ønsket å jobbe fra den dagen hun kom til Norge, og var aldri kresen – selv med en businessutdanning i bagasjen.

-Jeg kunne jobbet med hva som helst, hvis jeg fikk lov, men nå mottar jeg 3000 kroner i måneden fra den norske stat for ikke å jobbe. Det er maksimum utbetaling og skal dekke alt fra mat til transport. Det er per definisjon et liv i relativ fattigdom, understreker Kavir.

Lagmannsrettens begrunnelse for avslag på asylsøknaden, etter to runder i tingretten, var at hun er en så stor ressurs at hun ville klare seg, «dersom hun holdt troen i hjertet og bosatte seg i en landsby» forteller Kavir.  Som kristenkonvertitt, papirløs med et forklaringsproblem våget hun imidlertid ikke. Norge har heller ingen utleveringsavtale med Iran.

Canada, derimot tok gjerne imot Mina Kavir. Gjennom et sponsorprogram som garanterer jobb, blir Canada neste destinasjon.

Samtidig viser tall at Norge trenger rundt 100.000 til 150.000 flere i arbeid innen 2030, for å opprettholde nivået på velferdstjenestene og Navs bedriftsundersøkelse for 2026 viser at mangelen på arbeidskraft ligger på et stabilt høyt nivå.

Kavirs skjebne er ikke unik. Kriteriene for å få arbeidstillatelse i Norge er kompliserte og for mange tar det lang tid å få svar

–For at en asylsøker skal få midlertidig arbeidstillatelse i påvente av svar må det ikke være tvil om personens identitet, hun eller han må ha gjennomført asylintervju og det må heller ikke være andre land som har tilbudt asyl til personen tidligere. Når vi har lange ventetider på asylintervju, vil også disse søknadene ligge lenge, sier fagleder for Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen.

Et høyt antall klager sendes til UDI. Flere tusen klager går så videre til Utlendingsnemnda og behandles der så langt kapasiteten rekker.  UNE mottok rekordmange klager i 2025,  som utvilsomt krever store ressurser i utlendingsforvaltningen.

At mange venter i årevis på å få søknaden behandlet, kan Mads Almaas, generalsekretær i Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) bekrefte.

Han mener et viktig tiltak for å bedre situasjonen vil være å sikre at utlendingsforvaltningen har nok ressurser til å behandle søknader, så folk slipper å vente så lenge som de gjør i dag.

-Det er dårlig samfunnsøkonomi å la folk vente så lenge. Alle som ankommer Norge, ønsker å komme raskt i gang med sin integrering og bidra til beste for samfunnet vi lever i, sier Almaas.

Han understreker også at en mottaksplass koster masse penger per døgn og at kortere tid i mottak betyr reduserte utgifter.

–Tapt tid på venting reduserer motivasjon, og gjør at det tar lenger tid før man kommer ut i arbeid og kan være en som bidrar og blir en selvforsørgende innbygger i landet vårt. Og for dem som må vente for så å bli avvist, mister de verdifull tid til å komme videre med sine liv et annet sted, utdyper Almaas.

En fersk doktoravhandling i psykologi av June Karlsen Tørnkvist ved NTNU, viser også at lengeværende, papirløse asylsøkeres mentale helse svekkes i prosessen. Selvbildet forringes når man ikke får lov til å være til nytte.

Fram til 2010 kunne såkalt ureturnerbare asylsøkere jobbe i Norge. Men selv i en situasjon der Norge kan komme til å trenge flere arbeidstakere i årene som kommer, er det lite som tyder på en endring av systemet i retning det Canada har. Snarere er målet å få antallet asylsøknader ned, både i Norge og Europa, noe man ser ut til å oppnå:

–I prognosen fra mars nedjusterte vi forventede antall asylsøknader i løpet av hele 2026 ned fra 18 500 til 12 000, sier Runar Pedersen i UDI.

Den store tilstrømningen av ukrainske flyktninger siden 2022, er en viktig årsak her. De er ikke i kategorien asylsøkere, men har fått såkalt kollektiv beskyttelse, noe som innebærer rask bosetting og arbeidstillatelse, via et ekspressystem. Når krigen en gang tar slutt og denne tilgangen på arbeidskraft vil stoppe opp, vil kanskje diskursen rundt asylsystemet endres igjen.