Liten tro på fylkeskommunens død

Få uker før jul kunngjorde Høyre et forslag om å gjennomgå fylkeskommunens oppgaver med sikte på en avvikling innen få år.

– I denne stortingsperioden er det et interessant politisk utspill, men utfra det vi vet om partiprogrammene, får det ingen praktiske konsekvenser, sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunesektorens organisasjon (KS).

Professor i statsvitenskap Jan Erling Klausen ved Universitetet i Oslo er enig:

– Skal et slikt forslag gå igjennom, må Høyre og FrP få minst 50 prosent av mandatene på Stortinget. Det er ikke noen jubel verken i sentrumspartiene eller på venstresiden.

Klausen mener likevel at partiet har noen poenger og at en diskusjon om norsk forvaltning vil tvinge seg fram på sikt.

Ifølge Høyre bør fylkeskommunens oppgaver i størst mulig grad overføres til kommunene. Fylkeskommunen har i dag ansvaret for blant annet fylkesveiene, videregående opplæring og fagskoler, ferjesamband, kollektivtransport og tannhelse. Hele forslaget kan leses her.

Helge Eide mener at særlig videregående opplæring er et felt som ville være krevende for kommunene. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør dette nær halvparten av fylkeskommunens budsjett.

– Vi har femten ulike utdanningsprogram, og ifølge norsk lov har skoleelever rett til opplæring innen ett av sine tre foretrukne valg. Å sikre dette vil enten kreve langt større kommuner eller omfattende interkommunale samarbeid, sier han.

Jan Erling Klausen peker dessuten på en demokratisk utfordring:

– Som innbygger må du kunne stemme på politikere som har ansvaret for alle tjenester du bruker. Sender du 16-åringen på skole i nabokommunen, kan du ikke stemme på politikerne der.

At fylkeskommunen skal fortsette å ha ansvar for mesteparten av det norske veinettet eller ha noe å si for arealplanleggingen, ser Klausen imidlertid ikke vitsen med.

– Kommunene burde heller selv få finne ut av samarbeidsordninger og regionale ordninger som passer deres forhold. Jeg tror ikke vi trenger et enhetlig system for hele landet.

Han tror at det å overføre oppgaver til kommuner og stat, ville gi en mer demokratisk ordning:

– Demokratisk ansvarliggjøring krever at velgere følger med på hva som skjer og stiller politikerne til ansvar. Men da må vi vite hvem de er, og også hva de gjør. For de aller fleste er det for mye å følge med på tre ulike politiske nivåer.

Fylkeskommunen omfatter både det politisk valgte fylkestinget og fylkesadministrasjonen. Klausen påpeker at det politiske apparatet har overraskende mange årsverk og at det her kunne være noe så spare.

Når det gjelder de administrative oppgavene, tror han derimot at Høyre overvurderer sparepotensialet.

– Det viser seg ofte med kommunesammenslåinger og andre reformer at innsparing er vanskelig å få til. Fylkeskommunens tjenester må jo uansett forvaltes, og vi ville nok da fått en oppbemanning av kommunene, trolig kombinert med nye interkommunale samarbeid.

Finnes det egentlig tjenester eller oppgaver som Høyre mener er unødvendige i dag? Når Tendens spør partiet om dette, svarer kommunalpolitisk talsperson Mudassar Kapur følgende på e-post:

«Høyre mener at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommuner. En helhetlig gjennomgang av fylkeskommunens oppgaver vil både kunne gi oss svar om hvilke oppgaver som bør ligge til hvilke nivå, hvordan disse oppgavene skal styres, og om det er behov for oppgaven i det hele tatt.»

Helge Eide skrev i 2024 en kjærlighetskronikk til fylkeskommunen. Her skrev han at «man skal være rimelig sikker på at [en nedlegging] fører til en enklere offentlig sektor og betydelige gevinster for innbyggerne før man setter i gang noe slikt.»

Han synes at det er «litt rart» at Høyre ber om en utredning når de allerede har bestemt seg, og han synes også at tidslinjen er vel heftig: Høyre vil helst ha et forslag til oppgaveomfordeling klart til fremleggelsen av kommuneproposisjonen i 2026.

– Jeg kan ikke fatte hvordan det skal være mulig. I så fall må det være mange statlig ansatte som sitter med ledig kapasitet til å gjøre et omfattende utredningsoppdrag på svært kort varsel.

Eide tror dessuten at forslaget ville innebære en omfattende kommunereform.

– Hva som er sannsynligheten for en slik reform innen nærmeste framtid, må det være opp til andre enn meg å vurdere.

Jan Erling Klausen mener at en diskusjon om organiseringen av norsk forvaltning vil tvinge seg fram på sikt. Han var selv medlem i Generalistkommuneutvalget, som leverte sin NOU i 2023.

– Det er allerede nå enorme utfordringer med å bemanne kommunale tjenester som hjemmetjenester og omsorgsboliger. Regnestykket går ikke opp. Vårt utvalg konkluderte med at det trengs helhetlige og kraftfulle grep.

Hva som vil skje de neste tiårene, er vanskelig å spå, ifølge Klausen.

– Men jeg kan ikke se for meg at systemet vi har i dag, vil stå uendret i 20-30 år.

Helge Eide er med i Kommunekommisjonen, som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Han tror at mindre detaljstyring i regelverket og mer frihet til kommunene er veien å gå – heller enn nedleggelse av fylkeskommunen:

– Et stort spørsmål er hvordan vi kan sørge for at det verdifulle personalet vi har, får brukt ressursene sine best mulig. Her tror jeg mer fleksibilitet er et viktig svar.