Nyheter

Lærerjobben frister igjen

Etter flere år med nedgang i søkertallene til lærerutdanningene har utviklingen snudd. Nå har stadig flere lyst til å bli lærer.

De siste ti årene har søkertallene til lærerutdanningen vist en nedadgående tendens, med unntak av enkelte kortvarige oppsving. Årets tall peker mot en ny optimisme i sektoren. I høst møtte omtrent 20 prosent flere studenter til grunnskolelærerutdanning enn året før. Også den nye integrerte lektorutdanningen med praktisk-pedagogisk del (PPU) økte markant – fra 49 til 173 studenter.

«Det er rimelig å anta at fjerningen av karakterkravene har ført til at flere har kunnet starte på lærerutdanningene».

Det sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i en pressemelding.

Myndighetenes rekrutteringsgrep med å åpne for at utdanningsinstitusjoner kan søke om dispensasjon fra nasjonale karakterkrav til lærerutdanningene tredde i kraft høsten 2024. Gørill Warvik Vedeler som er studieleder ved lærerutdanningen ved OsloMet mener politiske endringer bare forklarer noe av bildet.

– Det interessante er at slike tiltak også påvirker hvordan lærerutdanningen blir snakket om. Når man tidligere hadde kampanjer som løftet frem læreryrket som krevende, men meningsfylt, så vi en tydelig økning i søkertall både til grunnskolelærer- og lektorutdanningen, sier Vedeler.

GWVedeler-scaled-aspect-ratio-9-16
GWVedeler

– Skal det bli en varig utvikling, må vi klare å snakke til flere ungdomsgrupper samtidig – både de med høye og lavere karakterer, sier studieleder ved OsloMet Gørill Warvik Vedeler. Foto: OsloMet.

Men valg av budskap treffer ikke alle.

–Når budskapet er at man skal «gjøre det lettere å bli lærer», snakker det ikke nødvendigvis til de mest ambisiøse søkerne, påpeker Vedeler.

Må snakke til flere grupper samtidig

Hun mener det finnes et uutnyttet potensial i å løfte frem hva som faktisk gjør lærerrollen attraktiv. Mange unge sier de ikke ønsker å sitte på kontor. Da er læreryrket perfekt – det er kreativt, variert og sosialt.

–Utdanningen gir deg anledning til å kombinere faglige retninger, lære hvordan du blir en god lærer og muligheter til å jobbe sammen med mennesker hver dag. Det er en allsidighet vi burde bli flinkere til å snakke om, understreker Vedeler.

Hun advarer mot å tro at trenden blir varig.

–Skal det bli en varig utvikling, må vi klare å snakke til flere ungdomsgrupper samtidig – både de med høye og lavere karakterer. Vi må vise at læreryrket kan være et valg for ambisiøse unge mennesker, ikke bare et «siste alternativ».

Vil utgjøre en forskjell

Joanna Melby Myhre er leder i Lærerstudentene som er student- og interesseorganisasjonen for alle som studerer til å bli lærere. Hun ser ikke nødvendigvis en ny optimisme blant de som søker lærerutdanning, men hun understreker at motivasjonen er tydelig: søkerne opplever at læreryrket er viktig og meningsfullt, og mange er stolte av profesjonen.

– Vi ser at de fleste som søker seg til lærerutdanningen gjør det fordi de vil utgjøre en forskjell. Det handler først og fremst om verdier og mening i arbeidet, sier Myhre.

Pressebilde-3-Joanna-aspect-ratio-9-16
Pressebilde 3 Joanna

–Det beste regjeringen kan gjøre er å investere i og prioritere lærerutdanningene. Det vil få langt større ringvirkninger enn rekrutteringskampanjer, mener Joanna Melby Myhre, leder i Lærerstudentene. Foto: Lærerstudentene.

Hun peker på at den offentlige samtalen om læreryrket har endret seg, med større fokus på kontakten med elever og muligheten til å gjøre en forskjell. Denne dreiningen har vært særlig tydelig i rekrutteringskampanjer og samarbeidsprosjekter mellom sektoren og regjeringen.

For stor variasjon i praksis

Når det gjelder oppgang i søkertallene, uttrykker Myhre bekymring for at effekten kan bli kortvarig dersom man ikke satser på langsiktige tiltak. Hun trekker fram praksisfeltet som avgjørende for om studentene fullfører utdanningen.

–De som har god praksis, blir supermotiverte og ser frem til yrket. De som opplever praksis som mindre god, har større risiko for å droppe ut.

Lærerstudentene er blant de minst tilfredse på Studiebarometeret. Problemene lærerstudentene kjenner på kroppen handler blant annet om stor variasjon i opplevelsene av praksis, smalt og dårlig fagtilbud og lite profesjonsnære utdanninger.

–Det beste regjeringen kan gjøre er å investere i og prioritere lærerutdanningene. Det vil få langt større ringvirkninger enn rekrutteringskampanjer, mener Myhre.

Når det gjelder søkere med høyere utdanning, mener Myhre at læreryrket er mer komplekst enn mange tror. Hun understreker behovet for muligheter til faglig utvikling og livslang læring:

– Det må være et yrke hvor man kan fordype seg i fagene sine. Læreryrket er et kunnskaps- og danningsyrke, og dersom man øker statusen til kunnskap i samfunnet, vil også statusen til skole og lærere øke, påpeker hun.