DOGE og diare

MAGA driver med motorsag og DOGE, mens Sverigedemokratene vil ha en effektiviseringsminister. Likevel, og på tross av mange lovnader, betyr ikke dette at staten blir mindre, eller at staten trenger mindre av folks skattepenger.

Det betyr at staten endrer karakter, at den blir annerledes, og at pengene våre flyttes fra den byråkratiske delen av staten som gjennomfører politikk i praksis, som etater, direktorater og tilsyn, til den delen av staten som tilhører makt- og sikkerhetsapparatet. Og da skjuler retorikken om en mindre stat det faktum at staten faktisk blir mektigere, og i verste fall farligere. Bare spør ofrene for ICE i USA, eller tenåringene som kastes ut av Sverige etter et helt liv i landet.

Trump-prosjektet handlet aldri om en mindre stat, men om en stat som prioriterer annerledes. I budsjettforslaget for 2026 ville Det hvite hus kutte alt som ikke handlet om militær opprustning med 23 prosent (boliger, helse, utdanning), samtidig som forsvarsbudsjettet skulle økes med 13 prosent og penger til Krigsdepartementet økes med 65 prosent.

Allerede i valgplattformen fra 2022 skrev SD at de ville «skala bort onödiga utgifter», stanse sløsing med offentlige utgifter, slå sammen etater, kreve målbare resultater og så videre. SD har gitt prosjektet det DOGE-klingende navnet SOSE – «Stoppa offentligt slöseri och effektivisera».

I år gjorde de etableringen av en effektiviseringsminister til et valgløfte, og 14. august lanserte SD sammen med regjeringen en «slöserikommission», med det formelle navnet Översyn av den statliga förvaltningen för att säkerställa god hushållning.

Mandatet: Å finne «statliga verksamheter och uppgifter som kan avvecklas eller prioriteras ned». Den skal også finne ut hva det er som må spares inn nå som militære utgifter skal ese ut.

Første rapport kommer i mars 2027, og akkurat hva som skal vekk, er ennå ikke bestemt. Nå kan det se ut som om denne regjeringsblokken akkurat tapte valget, og en ny regjering kan endre kommisjonens mandat, avslutte arbeidet, eller la være å gjennomføre forslagene. Dette vet vi ikke enda. Men vi vet hva som hadde skjedd, og skjer, når høyresiden får makt.

SDs prosjekt går enn så lenge mindre utover velferden enn Trumps DOGE, men de driver til gjengjeld en slags «velferdsnasjonalisme», der velferdsgoder som pensjon, helsevesen, tannhelse og arbeidsledighetstrygd gjelder for folk man oppfatter som legitime medlemmer av nasjonen. Samtidig begrenses tilgangen til disse tjenestene for innvandrere og andre «outsiders». Forskningen på radikale høyrepartier finner nettopp at de ofte ikke ønsker å demontere velferdsstaten helt, tross alt er den populær, særlig i vår del av verden. Derimot ønsker de å gjøre den mer selektiv etter forestillinger om hvem som «fortjener» velferd. Og skal noen være innenfor må andre ut.

Byråkrater generelt er som husarbeid: Du ser først konsekvensen av alt arbeidet som gjøres når det ikke blir gjort. Alt det som bare skjer, sånn som at søppelet tømmes, vannet er rent og maten trygg.

Apropos det siste:

I sommer fikk 13 000 amerikanere kjenne på sånne konsekvenser, i form av sterk kvalme, eksplosiv diare, feber, oppkast og hodepine, i dager, eller uker, etter at de for eksempel hadde vært innom Taco Bell og fått i seg litt salat. 570 mennesker ble innlagt på sykehus, to døde.

Et allerede magert FDA (Food and Drug Administration), en slags kombinasjon av Mattilsynet og Legemiddelverket, slet allerede med ressursene da Musks motorsagmassakre gjorde alt enda verre.

Dermed oppdaget ikke FDA den encellede parasitten Cyclospora cayetanensis, som kan gi sykdommen cyklosporiasis. Smitten kommer via mat eller vann som er forurenset med menneskelig avføring som inneholder parasitten. Det betyr ikke nødvendigvis at maten ser skitten ut; mikroskopiske oocyster kan sitte på for eksempel salat, urter, frukt eller bær.

Associated Press gikk prosessen etter i sømmene, og fant at FDAs inspeksjoner av utenlandske matprodusenter hadde falt med nær 35 prosent siden 2019, og at kuttene til DOGE kom på toppen av dette. Det kan virke politisk fengende å kutte i byråkrati, men det kan i praksis bety kutt i samfunnets evne til å oppdage farer og ting som kan gå virkelig galt.

FDA-inspektørene selv var ikke blant de rundt 3500 stillingene som ble kastet i trumpismens nedbemanning av etaten i fjor, men støtteapparatet rundt dem fikk kraftig gjennomgå. Mer enn halvparten av de ansatte som håndterte inspeksjonsreiser forsvant, og inspektørene måtte i større grad selv ordne fly, hotell, pass, visum og annen logistikk. De kan sikkert virke uviktige og skjult i en «grå masse», men uten denne massen blir det fort et tomrom der ingen finner skikkelig fotfeste.

Vi tar for gitt at salaten vi kjøper er trygg og ikke gjør oss syke, nettopp på grunn av det sivile, usynlige, grå, faglige og daglige byråkratiet. Det gjorde også folk i USA. Inntil man lå på sykehuset og trodde døden var nær.

DOGE ble formelt avsluttet 4. juli i år, selv om kuttene, omorganiseringene og agendaen fortsetter.

Uten byråkrater kan ikke staten utføre sin politikk, og det er derfor vi bør skremmes av høyresidens opprustning av eget voldsmonopol.

Når vitenskap, kunnskap, kultur, og dels velferd – det siste mest i USA, noe mindre i Norden enn så lenge – rammes hardt, så kan det rammes hardt fordi det pakkes inn i retorikk om at de driver med ting ingen forstår, og som ikke har noen nytte. Men vi skjønner at dette er en bløff når kuttene også begrunnes i stikk motsatt retorikk: Byråkrater anklages samtidig for å ha for mye makt, å være «deep state», å ha mer makt over politikken, enn omvendt.  I denne historiefortellingen blir byråkratiet en suspekt gruppe, en flokk ikke-valgte mennesker, som kan tenkes å motarbeide den politikken folket har stemt på: en dyp og hemmelig stat i staten.

MAGA forankrer sin kutt-ideologi i den sterkt nyliberale tenketanken Heritage Foundations dokument Project 2025, som skriver rett ut: Målet er å «deconstruct the administrative state», ikke bare med faktiske kutt og sparkinger, men også gjennom utskifting av personell og sterkere presidentkontroll. Dette vil i praksis bety en utskifting til byråkrater som ikke går i mot imot presidentens ideologi. Ikke engang med fakta, for her kommer lojalitet først.

I årevis har matforskere og helseaktivister argumentert for at FDA trenger mer finansiering, ikke mindre. FDA fører oppsyn med rundt 80 prosent av USAs matforsyning, og har i snart fire måneder vært uten ledelse etter at FDA-sjef Marty Makary gikk av, angivelig etter en konflikt med Det hvite hus.

Makary skal ha nektet å støtte Trumps plan om å oppheve forbudet mot smakstilsatte e-sigaretter, fordi han fryktet at det ville øke avhengigheten blant unge. Kort tid etter forlot også flere andre toppledere etaten, som en reaksjon på at helseminister Robert F. Kennedy jr. sa opp 20 prosent av de ansatte i FDA som en del av DOGE-prosjektet om byråkratisk kutt.

Nå har Donald Trump nominert legen og sin egen rådgiver Heidi Overton som ny sjef for FDA, men om hun får jobben er enda uavklart. Overton kommer altså fra Trumps egen politiske krets, noe som oppsummerer godt hva slags byråkrati som passer MAGA best: Der man ikke sier «nei» til presidenten, selv når kunnskapen tilsier at man burde, men først og fremst har en personlig vilje til å gjennomføre den politiske ledelsens vilje.

Når et politisk prosjekt og en stats administrasjon bindes sammen av lojalitet fremfor fag, kunnskap og vitenskap, oppstår det en annen form for byråkrati som skaper en annen form for stat. Og det er her konspirasjonen om «deep state» faktisk kan bli en realitet.

Ytre høyres lefling med byråkratiske kutt på en side, og statlig styrke gjennom å bygge opp eget voldsmonopol på den andre, bør bekymre oss. Byråkratiet er ikke staten. Det er statens administrasjon som omsetter politiske vedtak til faktisk virkelighet for oss borgere og bygger på fagkunnskap og en viss selvstendighet fra den politiske ledelsen. Det siste burde vi også forvente fra politi og militærvesen, som bygges opp: At også de tenker selvstendig og evner si «nei» om det politiske prosjektet som styrer dem ber om tjenester som strider i mot alt de har av erfaring og fagkunnskap.

Hva slags stat vil ytre høyre ha? Det er det vi må prøve å forstå når det snakkes om kutt. For det handler ikke om å krympe, men å endre, statene våre.