Jobbintervjuet

-Oppholdet mitt var livsendrende

Aurelia India Neumark har arbeidet i Palestina, både som frivillig og gjennom stillingen sin i FHI. Den brutale virkeligheten hun har sett på nært hold er en viktig drivkraft for arbeidet hennes.

Aurelia-harvesting-onions-as-part-of-protective-presence-northern-jordan-valley-scaled-aspect-ratio-9-16
Aurelia harvesting onions as part of protective presence, northern jordan valley

Aurelia India Neumark har arbeidet frivillig i Palestina og menneskemøtene har gjort inntrykk. Foto: Privat.

Fakta:

Navn: Aurelia India Neumark

Alder: 42 år

Utdannelse: Master i «British Imperial History» fra University of Oxford og Bachelorgrad i historie fra University of Durham.

Stillingstittel: Prosjektkoordinator ved Folkehelseinstituttet. Frivillig i EAPPI-programmet i Palestina.

Nøkkelkvalifikasjoner: Erfaring fra strategiske, politiske og operative roller i Europa, Afrika og Midtøsten. Ledelse, budsjett- og kontraktansvarlig.

Neumark har nylig vært i Palestina i underkant av tre måneder, som frivillig gjennom EAPPI-programmet. Her bodde hun i en av verdens eldste byer, Jeriko, som ligger i Jordandalen.

De var et team på tre personer, som hver dag dro ut for å besøke beduiner utsatt for vold og trakassering både fra militæret og fra israelske bosettere.

Oppgaven til Neumark og teamet var å oppsøke og lytte til lokalbefolkningen og dokumenterte det de ble fortalt.

-De var blant annet utsatt for husransakelser klokka fire om morgenen uten ransakelsesordre, tyveri og drap av sauer, ødeleggelse av avlinger, og veisperringer ved checkpoints – noe som gjorde at lærere bare kunne komme seg til skolen én dag i uken, beretter Neumark.

Hun og teamet skrev flere rapporter hver dag. Disse ble sendt til humanitære organisasjoner som blant annet FN, OCHA, Rabbis for Human Rights.

Fakta:

EAPPI-programmet, The World Council of Churches’ Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel, tilbyr en kontinuerlig internasjonal tilstedeværelse av 25–30 frivillige som tjenestegjør i en periode på tre måneder. De ledsager lokalbefolkningen og lokalsamfunnene, gir en beskyttende tilstedeværelse, bevitner befolkningens daglige utfordringer, og dokumenterer menneskerettighetsbrudd.

Kilde: https://www.oikoumene.org/what-we-do/eappi

Frivillighetsoppholdet var ikke hennes første møte med Palestina. Neumark jobbet på et prosjekt i Palestina gjennom Folkehelseinstituttet, «Building Stronger Public Health Institutions and Systems», og reiste dit i også i 2022.

-Jeg kjente ikke så godt til situasjonen på Vestbredden før den gang, men oppholdet endret livet mitt. Jeg visste at jeg ville tilbake, sier hun.

-Hver eneste hendelse gjorde inntrykk på meg

I 2025 vendte hun tilbake til Vestbredden for blant annet å dokumentere menneskerettighetsbrudd, og ble dypt berørt av det hun så.

Hun forteller om en familie bestående av mor, far, og tre små barn som fikk hjemmet sitt ransaket midt på natten av det israelske militæret. Hun og teamet besøkte familien noen timer etter hendelsen.

-De ødela masse – sofaene, TV-en, til og med maten i kjøleskapet. De hadde ingen ransakingsordre og sa ikke et ord til familien om hvorfor de var der eller hva de lette etter. Å se den unødvendige ødeleggelsen, foreldrene som ikke klarte å beskytte barna sine, og barna som var trøtte og redde, var helt grusomt.

Til tross for det de nettopp hadde opplevd fikk teamet kaffe, dadler og en varm velkomst av familien.

-Palestinerne er uten tvil, noen av de snilleste menneskene jeg noen gang har møtt, fastslår Neumark.

Noen dager før oppholdet på Vestbredden skulle ta slutt måtte Neumark forlate Palestina. Hun og teamet ble evakuert i etterkant av Israels angrep på Iran, og måtte reise hjem til Norge før tiden i EAPPI-programmet skulle vært over.

Hun kunne kjenne ubehag når hun var i kontakt med det israelske militæret, for eksempel ved de mange kontrollpostene som bemannes over hele Vestbredden, men hun kjente aldri på en frykt.

– Det verste som kunne skje meg som internasjonal, var å bli stilt til veggs med spørsmål om min tilstedeværelse – og kanskje bli  utvist av landet. Men det verste som kan skje palestinerne, er mye, mye verre, sier Neumark.

-Landet og levebrødet deres er tapt

Neumark møtte mange mennesker i områdene hun besøkte. En storfamilie de kom i kontakt med fra landsbyen Khirbet Samra ble fordrevet fra sine hjem. Der bodde brødrene Diyab, Fawzi og Ayman med sine familier.

Khirbet-Samra-Aurelia-and-Tom-shepherding-in-43-degree-heat-scaled-aspect-ratio-9-16
Khirbet Samra - Aurelia and Tom shepherding in 43 degree heat

KHIRBET SAMRA: Aurelia og Tom shepherding. Foto: Privat.

Familien eier landet og har forfedrene sine gravlagt der, men når Neumark var der, var familien omringet av tre militærbaser, én bosetting og en utpost med unge menn som skapte problemer. Beiteområdet deres krympet mer og mer, og ble også kontrollert av bosettere uten formell myndighet.

– Bosetterne kommer med firehjulinger og hunder, heiser israelske flagg og dreper sauer – familiens livsgrunnlag. Palestinske motreaksjoner får alvorlige konsekvenser, da hæren støtter bosetterne. Dette skjer over hele Vestbredden, sier hun.

Familien vurderte å forlate byen, og 28. juni ble det en realitet. Bosetterne drev dem bort fra hjemmet de har hatt i generasjoner.

– Vi vet ikke hvor de dro eller om de fikk med seg sauene. Det får ingen rettslige følger. Land og levebrød er tapt. Andre lokalsamfunn følger med – redde. Hver familie som jages bort, gir bosetterne mer selvtillit, sier Neumark.

Khirbet-Samra-Fawzi-with-his-sheep-before-he-was-forced-to-leave-scaled-aspect-ratio-9-16
Khirbet Samra - Fawzi with his sheep before he was forced to leave

KHIRBET SAMRA: Her er Fawzi med sine sauer før familien ble tvunget til å forlate området. Foto: Privat.

-Utdanningen min gjorde meg mer oppmerksom som lytter

Som historiker er Neumark trent i å se hendelser i sammenheng, forstå mønstre, årsaker, og å analysere langsiktige konsekvenser. Menneskerettighetsbruddene i Palestina er for henne derfor langt fra isolerte hendelser. Okkupasjon, fordrivelse og vold er del av en langvarig utvikling.

Som historiker er hun også god på å dokumentere, stille kritiske spørsmål, og være bevisst på både egne og andres perspektiver og skjevheter.

– Min bakgrunn som historiker styrket rapporteringen min og hjalp meg å ivareta både verdighet og nøyaktighet i det jeg formidlet, forteller Neumark.

I tillegg er det å lytte viktig i arbeidet.

– Jeg hørte ikke bare enkeltpersoners historier, men gjenkjente dem som del av en større, ofte usynliggjort, historie, avslutter hun.