Nordisk brobygger

Mellom et møte på Stortinget, et intervju med en annen journalist og rapportlansering hos Miljødirektoratet, klarer Camilla Kullberg akkurat å snike inn en kaffe med Tendens sin utsendte en vinterdag i februar.

Det er en travel hverdag Nordisk ministerråds nye representant i Norge har tatt fatt på.

Organisasjonen er samarbeidsorganet for nordiske regjeringer, og utgjør sammen med Nordisk Råd (der parlamentarikerne møtes) det offisielle mellomstatlige samarbeidet i Norden. Her sitter Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island, i tillegg til representasjon fra Færøyene, Grønland og Åland.

Kullbergs jobb handler om å sette nordisk samarbeid og politiske prioriteringer på dagsorden i Norge, og å følge og formidle utviklingen i Norge inn i det nordiske samarbeidet.

– Ting kan skje ganske kjapt. Da må man bare være pragmatisk og navigere deretter, smiler Kullberg.

Kullberg begynte i stillingen i januar i år, i en periode preget av økt geopolitisk uro og krevende internasjonale saker.

Kullberg er utdannet statsviter (eller sammenlignende politikk, som det heter ved Universitetet i Bergen). Som en del av bacheloren fordypet hun seg i EUs terrorbekjempelse, mens masteroppgaven tok for seg energisamarbeidet mellom Brasil og Kina.

– Kanskje har jeg skilt meg ut i jobbene mine fordi jeg ofte tenker i en global kontekst, og er opptatt av kulturelle likheter, nyanser og forskjeller.

Kullberg er over gjennomsnittlig opptatt av kulturelle forskjeller. På sin forrige arbeidsplass Aker Solutions var hun omgitt av kolleger fra mange land.

– Jeg stiller så mange oppfølgingsspørsmål at folk mister fokus, mens jeg blir sittende og vil bare høre mer og mer, forteller hun, om en kollega som fortalte om den tradisjonelle hestesporten Kokpar fra Kasakhstan.

Det statsvitenskapelige analyseapparatet gjør det naturlig å ta en brobygger-rolle, forteller hun.

– Jeg har diskutert med tidligere studievenner hvordan folk syns det er vanskelig å stemme ved valg, for eksempel, fordi man alltid ser saker fra ulike ståsteder.

I Oppegård kommune var Kullberg rådgiver for ordføreren, før kommunen ble en del av Nordre Follo.

Kommuneplaner, barnehager, biblioteker og eldrehjem, har en ting til felles: de er nært folk.

– Du føler sakene sterkt på kroppen i en kommune, forteller Kullberg.

På den mer internasjonale siden av karrieren hennes finner man jobben på Chiles ambassade i Oslo. Her fikk hun blant annet være til stede da representanter fra den colombianske Farc-geriljaen besøkte Norge i 2017.

– Så det har vært store kontraster, fra julegrantenning i Oppegård, til møte med geriljaledere, ler Kullberg.

Det nordiske samarbeidet har en klar visjon: Å bli «verdens mest bærekraftige og integrerte region» innen 2030. I tillegg til prosjekter og tiltak for å bedre kontakten og mobiliteten mellom landene, innebærer det satsinger innen energi, klima og miljø.

Kullberg kommer fra syv år i energiselskapet Aker Solutions. Med olje og gass-produksjon som viktige deler av virksomheten, har hun opplevd kritiske blikk.

– Det er lett å stå på utsiden å si at Aker er «dirty business», men for meg har det vært nyttig å være på innsiden og se hvordan de faktisk jobber med bærekraftige løsninger. Hvor kan man gjøre mest forskjell? Jo, hos en aktør som virkelig kutter.

Denne innstillingen tar hun med seg også til det nordiske samarbeidet.

– Jeg har kjent på kroppen hva som må til for å snu et tungt maskineri.

Som den eneste ansatte i Nordisk Ministerråd med kontor i Norge, er det viktig å kunne jobbe selvstendig. Det er Kullberg vant til.

Selv om det var over 3000 ansatte i Aker, var hun en av få samfunnsvitere. Da ble fellesskapet i Samfunnsviterne viktig for henne. Hun trekker frem et lederkurs i regi av organisasjonen.

– Det var et «før og etter» for min del.

Gjennom en personlighetsanalyse på kurset, fikk Kullberg identifisert seg selv som en iverksetter.

– Felles for rollene mine har vært et ønske om å forstå sammenhenger og bidra til samarbeid på tvers av sektorer og land. Og her vet jeg vi samfunnsvitere er gode!