Museumspedagog: – Jeg kan bruke hele meg

– Det har vært en ekstra spennende fredspris i år. Den handler om både demokrati og om demokratisk beredskap noe som ligger mange samfunnsviteres hjerte nært, sier Marie Sannem Thoring.

Thoring jobber som museumspedagog på Nobels Fredssenter. Fagbakgrunnen er en bachelorgrad i historie og en mastergrad i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo. Hun viser til et utvekslingsopphold som årsaken til valget av masterprogram:

– Jeg var på et utvekslingsopphold på Taiwan under bachelorgraden, og ble mye mer interessert i samfunnsaktuelle spørsmål og pågående konflikter i verden.

Veien til stillingen som museumspedagog har vært omstendelig. Hun fikk først en deltidsstilling på Teknisk museum, og deretter en annen deltidsstilling som omviser ved Nobels Fredssenter. Hun hadde egentlig aldri sett for seg å jobbe der.  

– Men jeg tror at samfunnsvitere kan trengs der man minst forventer det, påpeker hun.

Som omviser fikk hun erfaring med å forklare komplekse temaer til et interessert publikum. Da vokste interessen for formidling. 

– Det ble tent en gnist der som gjorde at jeg ble motivert til å ta en praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), forteller Thoring.  

Samtidig som hun tok videreutdanningen, fikk hun et vikariat i administrasjonen på Nobels Fredssenter og deretter et vikariat i formidlingsavdelingen ved senteret.  

– Det var først tredje gangen det åpnet seg en fast stilling at jeg fikk den. Da hadde jeg fullført PPU-utdannelsen, og hadde erfaring fra flere forskjellige avdelinger ved senteret. Nå har jeg jobbet fast her i to år, og trives veldig godt, sier hun.  

– Arbeidet mitt er svært variert. Jeg lager aktivitetshefter for barn, snakker med eksperter på fred, og skriver manus til formidlerne våre, forklarer hun.

​​​​​​​​​​​Hun får for eksempel god bruk for fagene sine innen medier og kommunikasjon fra videregående, men også for fagkunnskapen fra studiene sine.​​​​​​

​​​– Jeg føler jeg kan bruke hele meg. Alle mulige erfaringer jeg har plukket opp på veien.

Hun har to faste undervisningsdager i uken, hvor de tar imot elever fra første klasse på barneskolen til studenter på universitetet.  

– Enkelte vinnere av Nobels fredspris kan også få blandede reaksjoner fra besøkende, sier Thoring.  

De andre dagene går til prosjektarbeid hvor hun blant annet bidrar inn mot nye utstillinger. Senteret skal straks åpne den nye utstillingen Paths to Peace, hvor store deler av første etasje transformeres for å skape rom for dialog og fordypning i hva fred er.  

Thoring sin favoritt-fredsprisvinner er Desmond Tutu. Han fikk fredsprisen for sitt ikke-voldelige arbeid mot apartheidregimet i Sør-Afrika i 1984.

– Jeg liker godt livsfilosofien hans som heter Ubuntu. I Vesten har vi den klassiske “jeg tenker, derfor er jeg”, men Ubuntu handler om at “jeg er, fordi vi er”. Det handler om å finne gode måter å leve sammen på og se verdien i hverandre, sier hun.

Hun peker på at konfliktnivået i verden er stigende, og at mange som kommer inn på senteret føler på usikkerhet og frykt for det som skjer.

– Jeg håper vi på fredssenteret kan nyansere bildet litt, vise til fredsinitiativ og spre litt håp til de som kommer på besøk. Det er mulig å gjøre noe bare i sin egen hverdag, men også å engasjere seg i lokale og globale saker. Man kan bidra mer enn man tror, oppmuntrer hun.