Et yrke med frihet til å formidle

Det var ikke en del av en langsiktig plan eller barndomsdrøm at Hoff skulle ende opp som lærer etter utdanningen i idéhistorie.

-Den eneste planen jeg har hatt er at jeg vil bli dritgod i noe, ler han.

Hoff forteller at han alltid har sett opp til folk som er gode til å forklare komplekse saker på en enkel og engasjerende måte. Læreryrket gir Hoff muligheten til å gjøre nettopp dette.

-Som lærer har jeg stor frihet til å velge inngang til tematikkene, og da er det en fordel at jeg fra idéhistorie har lært at mulighetene alltid er mange.

Som idéhistoriker er man spesielt interessert i å forstå konteksten for tenkemåter og valg som har blitt gjort gjennom historien. Blikket for kontekst mener Hoff er nyttig i en pedagogisk situasjon.

Det har vært ytret bekymring for hvor relevant en fagbakgrunn fra humaniora og samfunnsfag er i dagens arbeidsmarked. Hoff kan forstå uroen unge nyutdannede kan sitte med etter endt studieløp, men er ikke særlig bekymret selv.

En utfordring for mange humanistiske og samfunnsvitenskapelige utdanninger er at de ikke er profesjonsstudier, men akademiske utdannelser, forklarer lektoren.

-Derfor må man selv definere hva man har lært fra disse studiene som er relevant utenfor akademia. Dette gjelder nesten alle utdannelser i dag. Det krever litt, men det funker godt nok. Det er ikke stor arbeidsløshet blant humanister og statsvitere, beroliger Hoff.

Det er flere både tidløse og samtidige utfordringer ved det å undervise i skolen.

-Barn og ungdom skal komme til en skole som ser på dem som deltakere med innflytelse. Elevene ønsker også frihet og at det de lærer skal være nyttig, forteller Hoff.

Det betyr at undervisningen må engasjere.

-Ellers har man ikke sjans til å lære dem noe. Det er den store pedagogiske oppgaven og utfordringen, fastslår han.

Hvordan man skal forholde seg til kunstig intelligens i skole og undervisning, er også noe man må ta stilling til som lærer i dag.

-Er man redd for KI kan man bare skru av internett, fastslår Hoff.

Dette anbefaler han derimot at man ikke gjør. Idehistorikeren viser til studier som forteller hvordan elevene bruker KI.

-De viser at det ikke alltid handler om å jukse, men å forbedre svarene sine. Noen bruker KI som en lærer de har “samtaler” med for å forbedre tekstene sine. Det synes jeg er interessant.

Ifølge Hoff er det aller beste med jobben den faglige friheten.

–En venn av meg som underviser på universitetet pleier å tulle med at jeg har større faglig frihet enn ham, skryter Hoff.

-Med den nye lærerplanen i norsk skole, har man som lærer store og mange muligheter. Man må lese seg opp på faglige tematikker hele tiden, og det passer mine interesser, forteller han.

Likevel, på spørsmål om flere humanister og samfunnsvitere burde gå inn i lærerstanden svarer Hoff:

-Ikke nødvendigvis. Noen ser lærerjobben som en reserveløsning, sier han.

Og de som gjør det har ikke sjans til å få jobb i skolen, mener lektoren.

– Du må kunne fagene dine, du må ha interesse for de pedagogiske oppgavene, og du må i et jobbintervju overbevise arbeidsgiver om begge deler, utdyper Hoff.

-Hvis du ønsker å utforske yrket vil du oppdage hvor stor plass humaniora og samfunnsvitenskap har i skolen. Kunnskapene og metodene vi har lært er høyt ettertraktet.

Han oppfordrer til å prøve seg i praksis hvis man er faglig engasjert og vil bli god til å formidle.

-Jeg har åpent klasserom, forteller Hoff og legger til at om det er noen der ute som vil prøve seg som lærer eller kun observere, er de velkomne til hans klasserom.

Lurer du på om læreryrket er noe for deg? Ta kontakt med Johannes Hoff på e-post.