Jakten på svindlerne

Nesten en av fem nordmenn har blitt svindlet minst én gang i løpet av livet, viser en ny undersøkelse. Å forstå hvordan det skjer, er jobben til svindeljeger Tom Espen Weie. Han er samfunnsviter og fagansvarlig for antisvindel i SpareBank 1 SMN. Her leder han et team som hver dag analyserer svindelforsøk og forsøker å finne mønstre i hvordan de kriminelle opererer.

– Svindelbildet er i konstant endring. Metodene utvikles hele tiden, og de kriminelle spesialiserer seg mer enn før, sier han.

Selv om nye historier stadig dukker opp i mediene – som svindlere som utgir seg for å være politi eller bankansatte – går de fleste sakene fortsatt inn i noen få hovedkategorier.

I banksektoren snakker man gjerne om fire hovedtyper: phishing via e-post eller SMS, telefonsvindel, investeringssvindel og kjærlighetssvindel.

– De to første handler om å få tak i kontoinformasjon, kortdetaljer eller tilgang til konto. I de to siste tilfellene manipuleres offeret til å overføre penger selv, forteller Weie.

Samtidig oppstår det stadig nye varianter. Falske politiaksjoner er et eksempel på at svindlerne går langt for å virke troverdige, ifølge svindeljegeren.

Mange ser for seg at svindlere systematisk velger ut bestemte grupper av ofre. Ifølge Weie er virkeligheten mer sammensatt. De fleste svindelmiljøer er nisjeorienterte og fortsetter med de metodene som gir penger. Konsekvensen er likevel at enkelte grupper rammes oftere enn andre.

– Eldre har ofte høy tillit til myndigheter og institusjoner, som svindlere kan utgi seg for å representere. Samtidig kan de ha lavere digital kompetanse. Det gjør dem mer sårbare i enkelte svindelsituasjoner.

En annen utsatt gruppe er de travle. Småbarnsforeldre eller folk i etableringsfasen håndterer gjerne mange betalinger og har en hektisk hverdag. Når tempoet er høyt og man gjør mange betalinger, er det lettere å overse faresignaler, ifølge Weie.

For å oppdage og forebygge svindel er bankene avhengige av mennesker som kan analysere store datamengder og forstå mønstre i kriminaliteten. Her mener Weie at samfunnsvitere har en særlig styrke:

– Som samfunnsviter er du trent til å lete etter sammenhenger og stille spørsmål: Hvorfor skjer dette? Hvilke mekanismer ligger bak?

Weie er utdannet sosiolog fra NTNU og jobbet i 13 år i politiet før han begynte i bank. Han mener mye av metodekompetansen fra studiene er direkte relevant i arbeidet.

– Vi setter opp hypoteser, tester dem mot data og prøver å finne ut hva som faktisk skjer. Når man er avskåret fra å forstå hele det sosiale bildet fordi kriminelle forsøker å skjule det, blir det din jobb å finne ut av ting. Nysgjerrigheten fra sosiologien er kjernen i min virksomhet, forteller Weie.

Men i motsetning til akademisk forskning må analysene ofte gjøres raskt og brukes direkte i beslutninger. Beslutningstakere vil vite hva man har funnet ut – og hva de bør gjøre med det.

Ny teknologi kan endre hvordan svindel gjennomføres. Ifølge Weie ser man allerede at kunstig intelligens gjør det enklere for svindlere å manipulere mennesker.

– Før kunne man ofte avsløre svindel fordi språket var dårlig. Nå kan svindlere bruke språkmodeller til å skrive troverdige meldinger på norsk.

I for eksempel kjærlighetssvindel kan dette gjøre historiene mer overbevisende og relasjonene mer realistiske. På sikt kan teknologien automatisere deler av svindelen og produsere både tekst, tale og video som ofrene mottar.

– I løpet av få år tror jeg vi står ovenfor en ny verden av sosial manipulasjon, påpeker Weie.

Den økende kompleksiteten gjør at behovet for analysekompetanse vokser – både i banker og i politiet.

– Med min bakgrunn er det lettere å oppdage avvik og mønstre som ellers kan være vanskelige å se, sier Christer Mandal som jobber ved etterretningsseksjonen i Trøndelag politidistrikt.

Han har master i statsvitenskap og har tidligere jobbet i både Tolletaten og Skatteetaten. I politiet arbeider han med analyse og etterretning.

– Selv om personer med sivil bakgrunn fortsatt utgjør en relativt liten gruppe i politiet, går utviklingen i retning av mer tverrfaglige miljøer, forteller Mandal.

Når mye av svindelen skjer på nett, kan gjerningspersoner sitte hvor som helst i verden og skjule identiteten sin. I tillegg forsøker mange å skjule pengene de tjener på svindel gjennom kompliserte pengestrømmer.

– Utbyttet kan flyttes gjennom flere ledd, for eksempel via såkalte pengemuldyr eller kryptovaluta. Det gjør sporingen mer krevende og kan gjøre det vanskeligere å stille noen til ansvar.

Mandal jobber ikke selv med etterforskning av enkeltsaker. I stedet handler arbeidet hans om å analysere informasjon og utvikle kunnskap som politiet kan bruke i forebygging.

– Når vi ser mønstre på tvers av saker, kan det gi politiet bedre forutsetninger for å forebygge og prioritere riktig. Fordi kriminalitetsbildet blir mer sammensatt, stiller det større krav til forståelsen av hvordan ulike typer kriminalitet henger sammen, påpeker Mandal.

Ifølge svindeljeger Weie må samfunnsvitere være villige til å tilpasse seg en mer operativ virkelighet enn den man møter på universitetet.

– Metodene vi lærer er nyttige. Men i praksis må analysene være raskere og mer handlingsrettede.

Likevel er han ikke i tvil om at samfunnsvitenskapelig kompetanse kan spille en viktig rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet.

– Svindel handler i stor grad om mennesker: hvordan vi tar beslutninger, hvem vi stoler på og hvordan vi lar oss påvirke. Skal vi bekjempe svindel effektivt, må vi forstå samfunnet den oppstår i, understreker Weie.

Mens banker og politi jobber operativt med å oppdage svindel, forsøker forskere å forstå hvorfor den skjer. Mange typer svindel oppstår i møtet mellom systemer og mennesker, ifølge sosiolog og kriminologiprofessor May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo.

– For å forstå, forebygge og bekjempe dette trenger vi både kunnskap om kjennetegn ved de systemiske logikkene og om hvordan individer handler, og hvorfor, understreker hun.

Svindel oppstår ofte i situasjoner der vi er usikre på systemene vi bruker. For eksempel når vi får en e-post som tilsynelatende kommer fra banken og blir usikre på om vi har glemt noe. Da kan vi handle ut fra usikkerheten meldingen skaper, selv om vi rasjonelt vet at det kan være svindel, ifølge professoren.

I slike situasjoner ser et motivert individ en mulighet til å svindle, uten at risikoen for å bli oppdaget og straffet virker særlig stor. I andre tilfeller er det slik at faren for å bli tatt er noe av det som gjør det å begå lovbrudd attraktivt, det som den amerikanske sosiologiprofessoren Jack Katz kalte «sneaky thrills».

– Samfunnsvitere har metodiske og teoretiske verktøy for å skape kunnskap om hvordan kriminalitet arter seg og hvorfor det skjer. I tilfellet svindel kan denne kunnskapen brukes til å endre systemer slik at muligheten til å begå svindel blir mindre, avslutter Skilbrei.