Ingen løsning så lenge Putin er i live

– Det som motiverer Donald Trump er ikke at han ønsker rettferdighet for Ukraina. For ham er krigen i Ukraina et hinder for planer om å gjenoppta handelsforbindelsene med Russland, sier Andrey Kurkov.

Han kaller den foreslåtte fredsavtalen som diskuteres i disse dager et «russisk-amerikansk forslag».

– Om den ikke er skrevet direkte av russerne, så ble den diskutert med dem før den ble delt med ukrainerne, påpeker Kurkov, og sier at det opprinnelige forslaget førte til store protester i Ukraina.

Ifølge Kurkov er det ingen ukrainske politikere som vil være villige til å signere en fredsavtale der Ukraina går med på å overgi deler av sitt territorium til Russland.

– Ukraina vil aldri kunne akseptere at de okkuperte områdene skal tilhøre Russland, understreker han, og påpeker at mange punkter i det opprinnelige forslaget derfor er endret.

Samtidig tror ikke Kurkov at Putin på sin side vil kunne akseptere noen form for avtale der den russiske presidenten ikke oppnår det han har satt seg fore.

– For Putin vil det i praksis bety å innrømme at han er svak, sier Kurkov, og legger til:

– Jeg tror derfor ikke det kan finnes en diplomatisk løsning så lenge Putin er i live.

Kurkov mener Putin ønsker en internasjonal anerkjennelse av de russisk-okkuperte områdene for å slippe at de blir en økonomisk byrde for Russland. Uten internasjonal anerkjennelse, kan disse områdene nemlig ikke ha økonomiske forbindelser med omverdenen, men vil være avhengige av russiske subsidier – slik Krim-halvøya er.

En annen grunn til at Putin har behov for å fortsette krigføringen er, ifølge Kurkov, at den russiske presidenten frykter konsekvensene for det russiske samfunnet dersom alle de unge mennene som akkurat nå er ute og kjemper i Ukraina, plutselig vender tilbake til Russland.

Kurkov påpeker at soldatene får god lønn så lenge de er i krig, men at de hjemme i Russland antakelig vil måtte kjempe om dårlig betalte småjobber. I tillegg kan mange av dem være mentalt ustabile etter flere år ved fronten.

For å unngå at det skaper ustabilitet i landet, må Putin fortsette krigen – enten i Ukraina eller andre steder.

– Moldova og Polen er spesielt utsatt for en eventuell fremtidig russisk aggresjon, sier Kurkov.

Forfatteren tror at mange europeere også har innsett faren for at krigen sprer seg.

– Da krigen startet, reagerte europeerne veldig sent. For eksempel tilbød tyskerne å sende hjelmer i stedet for ammunisjon. Selv da ammunisjonen kom, var den alltid forsinket. Nå tar europeiske ledere krigen langt mer alvorlig, sier Kurkov.

Forfatteren er likevel tydelig på de dramatiske konsekvensene den europeiske nølingen hadde for den ukrainske hæren. Han forklarer at selv om ukrainerne klarte å frigjøre Kyiv og Kharkiv-regionene med ammunisjon praktisk talt fra Sovjettiden, hadde de en nesten 1000 km lang frontlinje å forsvare. De forsinkede leveransene gjorde det umulig å lagre ammunisjon slik at de kunne gå til motoffensiver mot den kontinuerlige russiske aggresjonen – alt gikk med til selvforsvar.

Selv om mange ukrainere reagerte på manglende europeisk støtte i starten av krigen, tror ikke Kurkov at ønsket om et ukrainsk EU-medlemskap er blitt mindre i hjemlandet i løpet av krigen, tvert imot.

– Ønsket om å knytte seg til Europa er om mulig enda sterkere fordi mange ukrainere innser at Ukraina må være knyttet til EU for å forsvare sin uavhengighet, understreker han.

De mange korrupsjonsskandalene som har rystet Ukraina siden sommeren, har imidlertid svekket det ukrainske lederskapet. Kurkov er ikke enig i kritikken som er fremsatt, og påpeker at det at korrupsjonsskandaler kommer til overflaten, faktisk er et positivt tegn.

– Det viser at kampen mot korrupsjon faktisk går riktig vei, understreker han, og forklarer at tidligere ble korrupsjonsskandaler opprullet kun takket være journalistiske granskning, mens det nå er statlige organer som foretar etterforskningen.

Kurkov sier også at det ukrainske sivilsamfunnet i langt mindre grad enn tidligere er villig til å akseptere maktmisbruk fra politikernes side. Spesielt er det mange unge mennesker som ikke er redde for å kritisere egne myndigheter.

Forfatteren viser spesielt til de enorme demonstrasjonene som oppstod i sommer, da president Zelensky forsøkte å plassere et av de to statlige antikorrupsjonsbyråene under politisk kontroll. Det førte til massive protester i Ukraina – de største siden krigen startet – protester som tvang Zelensky til å endre kurs.

– Det ukrainske sivilsamfunnet er nå sterkere enn den politiske eliten, understreker Kurkov, og legger til at han håper at europeiske ledere griper muligheten til å fortsette å støtte reformarbeidet i Ukraina.

– Vi trenger mer militærhjelp, men også mer politisk støtte til demokratiske reformer. Det krever et økt europeisk nærvær i Kyiv, men ukrainske myndigheter har ikke noe annet valg enn å akseptere det nå, sier han.

Kurkov er en av Ukrainas mest betydningsfulle forfattere, og krigen har også hatt en direkte innflytelse på hans liv og virke. Da krigen startet, trodde han ikke det var mulig å skrive lenger.

– I over to år klarte jeg ikke skrive skjønnlitteratur, sier han.

Nå, etter nesten fire år med krig, har det endret seg. Kurkov forteller at han nå skriver hver dag.

– Krigen har blitt en slags normalitet i Ukraina. Du må lære å leve med krigen, og tilpasse rutinene dine til krigshandlingene, sier han.