Nyheter

Hva skjer hvis ingen blir enige om å styre Norge?

Halvannen måned etter høstens riksdagsvalg, har Sverige ennå ikke fått en ny regjering. Om de ikke snart blir enige, så skrives det ut nyvalg. Men hva ville vi gjort om det samme skjedde i Norge?

Den 17. september i år søkte den svenske statsministeren, Ulf Kristersson, om avskjed, etter at hans borgerlige koalisjon mistet flertallet i riksdagsvalget. Likevel har Sverige fremdeles ikke fått en ny regjering.

De fire partiene som nå danner det nye flertallet i Riksdagen, er enige om hvem de vil støtte som ny statsminister – nemlig Magdalena Andersson fra Socialdemokraterna. Men det et er også omtrent det eneste de er enige om.

Partiene, som strekker seg fra Vänsterpartiet på ytterste venstre flanke i Riksdagen, til sentrumspartiet Centerpartiet, er ganske enkelt for langt fra hverandre politisk til å bli enige om et grunnlag for en regjering.

Dermed er situasjonen helt fastlåst. Men hvis ingen til slutt bøyer av, så har de en nødløsning: De kan skrive ut et nytt valg. Den muligheten har vi ikke i Norge.

Dømt til å bli enige

– I Norge er vi på en måte dømt til å finne en løsning, sier Bernt Aardal.

Han er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og er en av Norges fremste forskere på valg og demokrati. Han har sittet i to ulike valglovutvalg som har gjennomgått den norske valgordningen.

Bernt-Aardal-Foto-Institutt-for-samfunnsforskning-scaled-aspect-ratio-9-16
Bernt Aardal

Bernt Aardal er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og er en av Norges fremste forskere på valg og demokrati. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Det han viser til, er at Norge er et av ytterst få land hvor det ikke finnes noen mulighet for å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg.

– Det har blitt foreslått, men det har aldri fått flertall, sier Aardal.

– Det man er redd for med en slik ordning, er at det skal bli en lettvint vei ut.

Fakta: DETTE ER DET SVENSKE SYSTEMET

Når den sittende statsministeren søker avskjed etter et valg til Riksdagen, er det talmannen (som tilsvarer Norges stortingspresident) som leder sonderingene for å få dannet en ny regjering.

I Sverige kan ikke en ny statsminister tiltre uten en votering i Riksdagen. Dette er en ordning som kalles investitur, som er vanlig i mange parlamentariske system. I Norge trengs imidlertid ikke en slik votering for å sette inn en ny regjering.

Talmannen fremmer etter sonderinger en statsministerkandidat som det voteres over. Kandidaten trenger ikke flertall i Riksdagen, men dersom mer enn halvparten av riksdagsmedlemmene stemmer mot, blir kandidaten ikke godkjent.

I så fall kan talmannen fremme et nytt forslag. Dette kan imidlertid ikke gjøres mer enn fire ganger til sammen.

Dersom ingen statsministerkandidat godkjennes etter fire forsøk, må det skrives ut nyvalg som må avholdes innen tre måneder, med mindre det uansett skal holdes ordinært riksdagsvalg i denne perioden.

Ingen annen utvei

Rent praktisk gir den norske grunnloven Kongen rett til å peke på den han vil som statsminister, og så er det opp til Stortinget å kaste regjeringer de ikke vil ha, gjennom å stille mistillitsforslag.

En regjering som blir kastet på denne måten, vil heller ikke måtte gå av før en ny regjering er på plass, men vil da bare kunne fungere som er forretningsministerium.

Uansett vil det mest krevende i en slik situasjon være å få vedtatt et budsjett. Dersom Stortinget ikke blir enige om hvordan pengene på statsbudsjettet skal bevilges, vil store deler av statsapparatet stå uten nye penger så snart inneværende budsjettår er omme.

At det skulle gå så langt, er ikke sannsynlig, men heller ikke umulig, mener Aardal.

– Det man kanskje i perioder har tenkt ikke var en så veldig aktuell problemstilling for Norge, kan plutselig bli mer aktuelt, også hos oss, sier han.

Han peker i tillegg på en særskilt endring i det norske politiske landskapet som kan øke sårbarheten.

– Det som alltid også har ligget i bakgrunnen av det norske politiske systemet, er tanken om at man i en krisesituasjon alltid har mulighet til å danne en storkoalisjon mellom Arbeiderpartiet og Høyre, for å sikre trygg styring. Men nå ville jo ikke disse to lenger danne et flertall. Så da er spørsmålet om Ap og Frp kunne gjøre det samme, og det er mindre sannsynlig.

Tilsvarende situasjon

Aardal understreker at vi allerede er har et Storting som ikke er så veldig ulikt situasjonen i Sverige.

– Bak den nå sittende regjering er det fire støttepartier, og vi ser jo nå når vi er inne i forhandlingene om budsjettet, hvor krevende det er, sier han.

Det er ikke vanskelig å se en parallell mellom den svenske regjeringsfloken, og den politiske situasjonen i Norge. Her styrer Jonas Gahr Støre, fra Anderssons norske søsterparti, med grunnlag i et flertall som strekker seg fra Rødt til Senterpartiet.

Likevel ble det ingen krise etter det norske stortingsvalget i fjor høst.

– Det er kanskje dette som er en liten fordel med vårt system, at det nettopp ikke finnes noen annen utvei enn å finne en løsning. Alle vet at man ikke får gjort noe med sammensetningen av Stortinget før neste stortingsvalg, sier Aardal.

– Det kan virke disiplinerende.

Historiske årsaker

Eirik Holmøyvik er professor ved Universitetet i Bergen, og forsker blant annet på norsk statsrett. Han tror han vet forklaringen på hvorfor Stortinget er et av få parlamenter som ikke kan oppløses mellom valg.

– Det har historiske grunner. Oppløsningsrett ville gitt kongen kontroll over valg til Stortinget, forklarer han.

Eirik-Holmoyvik-foto-UiB-aspect-ratio-9-16
Eirik Holmøyvik

Eirik Holmøyvik er professor ved Universitetet i Bergen, og forsker blant annet på norsk statsrett. Foto: UiB.

Den norske Grunnloven var, da den ble vedtatt i 1814, kanskje den mest radikale og demokratiske i Europa. Kong Karl Johan forsøkte derfor lenge å presse Stortinget til å styrke kongemakten, men de norske parlamentarikerne sto imot.

I 1821 foreslo kongen en rekke grunnlovsendringer, som blant annet ville gitt ham absolutt veto i alle lovsaker, og også en ubegrenset rett til å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg. Men det norske Stortinget sa altså nei.

– Det er en tradisjon som står sterkt, sier Holmøyvik

Velgerslitasje

Han er likevel ikke spesielt bekymret for konsekvensene av dette.

– Jeg er ikke sikker på at det er så skadelig, sier han.

– Selv om Norge er det eneste landet i Norden uten oppløsningsrett, så er det ingen grunn til å tro at det norske demokratiet er mer sårbart enn i våre naboland.

Han viser til at Norge de siste tiårene bare unntaksvis har hatt flertallsregjeringer, og at både den sittende regjeringen og tidligere regjeringer har stått veldig svakt i antall mandater på Stortinget, uten at det har stått i veien for at de har lykkes med å få til budsjettenighet år etter år, uten veldig store problemer.

– Det norske systemet tvinger kanskje frem en større samarbeidskultur, med større toleranse mellom partiene, sier han.

Han mener dessuten at det å gjennomføre nyvalg også har en reell kostnad, ikke bare i kroner og øre, men også i form av demokratisk slitasje.

– Det å oppløse nasjonalforsamlingen kan kanskje løse en vanskelig situasjon, men det kan også slite ut velgerne, om de tvinges til valglokalene gang etter gang.