Nyheter

Har vi for mye å gjøre – eller for lite å si?

Forskning tyder på at det ikke nødvendigvis er mengden arbeid som gjør oss slitne, men følelsen av å ikke ha kontroll over hvordan arbeidet skal gjøres.

Hvor mye arbeid tåler vi? Spørsmålet kan virke enkelt, men ifølge Morten Birkeland Nielsen finnes det ikke et enkelt svar. Det avgjørende er ikke bare hvor mye vi har å gjøre, men hvilke ressurser vi har til å håndtere arbeidsmengden.

– Hvis man har veldig høy arbeidsmengde og veldig lav kontroll, vet vi at det vil føre til enorm slitasje og lavere produktivitet, sier Nielsen som er professor i psykologi og seniorforsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Morten-Birkeland-Nielsen-aspect-ratio-9-16
Morten Birkeland Nielsen

Lav jobbkontroll er forbundet med økt risiko for fysiske og psykiske helseplager, sykefravær og uførhet, forteller Morten Birkeland Nielsen. Han er professor i psykologi og seniorforsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Foto: Thor Brødreskift.

Jobbkontroll handler om hvor mye selvbestemmelse og autonomi man har i arbeidet – for eksempel hvor stor innflytelse man har på arbeidstempo, rekkefølge og hvordan oppgavene skal løses, ifølge professoren.

– Nettopp denne kontrollen kan være avgjørende for hvor godt vi tåler høye krav.

Nielsen beskriver jobbkontroll som en ressurs som gjør det mulig å håndtere arbeidsmengde. Problemet oppstår når jobbkravene blir store samtidig som handlingsrommet er lite.

– Da kan arbeidstakeren oppleve at oppgavene hele tiden ligger foran en, uten at man har mulighet til å prioritere eller organisere arbeidet på en måte som gjør det mulig å komme à jour.

På den annen side kan det å ha veldig mye kontroll og verktøy til å gjøre ting, samtidig som man har lite å gjøre, også være belastende. En slik arbeidssituasjon kan nemlig føre til understimulering, kjedsomhet og en opplevelse av at kompetansen og kapasiteten ikke blir utnyttet, ifølge professoren.

Balanse mellom krav og kontroll

STAMI-forskning viser at én av fire arbeidstakere har lav jobbkontroll, og at kontroll over eget arbeid er en av faktorene som har størst påvirkning på sykefravær. Motsatt tyder forskning på at arbeidstakere som opplever at de har innflytelse over beslutninger i eget arbeid, har lavere risiko for blant annet muskelsmerter og psykiske plager.

Nielsen forklarer det blant annet med at manglende kontroll kan holde kroppen i en vedvarende stresstilstand.

– Når man går og bekymrer seg og føler at man aldri helt har oversikten eller klarer å levere godt nok, er kroppen alltid aktivert. Det kan gi psykiske og fysiske smerter, og gjøre at man blir så utmattet at man ikke lenger klarer å stå i jobben.

Nielsen mener kontroll kan være tveegget. Valgfrihet er en viktig type kontroll i jobben, samtidig kan det å måtte ta mange valg selv, oppleves som en belastning.

– Autonomien må passe til jobben. Det må være en match mellom arbeidsoppgaver, arbeidsmengde – og kontroll. Det er altså flere ting som balanserer hverandre, påpeker han.

Små grep, stor forskjell

For en arbeidstaker kan jobbkontroll handle om noe så enkelt som å ha et sted der man får konsentrert seg. Nielsen trekker frem kontorlandskap som eksempel. En ansatt kan ha stor faglig frihet, men likevel oppleve lav kontroll dersom vedkommende konstant blir forstyrret av mennesker og aktivitet rundt seg.

– På samme måte kan fleksibilitet være en viktig ressurs. En arbeidstaker som må hente og levere barn, kan for eksempel ha stor nytte av å kunne gå tidligere fra jobb og gjøre oppgaver senere på dagen.

Kontroll betyr ikke dermed sagt at arbeidstakeren bestemmer alt selv. Poenget er å legge inn små tilpasninger i arbeidsdagen som kan gjøre en stor forskjell, ifølge forskeren.

Digitale verktøy kan spare tid og ta unna oppgaver, men de kan også gjøre det motsatte. Dersom teknologien gjør én oppgave enklere, kan resultatet være at arbeidstakeren får nye oppgaver i stedet – oppgaver som krever en annen type kompetanse som kanskje er mer mentalt belastende.

– Dermed er ikke spørsmålet bare om teknologien effektiviserer arbeidet. Det handler også om hvem som får bestemme hva som skjer med tiden og oppgavene som blir frigjort, sier Nielsen.

Når teknologien tar styringen

Stian Bragtvedt er seniorforsker ved Nordlandsforskning og prosjektleder for en fersk kunnskapsoppsummering om KI og algoritmisk ledelse.

Han understreker at hvordan KI tas i bruk, har mye å si for arbeidstakernes autonomi. KI kan støtte ansatte, men også skape stress – særlig når teknologien pålegges utenfra eller overtar oppgaver som arbeidstakeren fortsatt har ansvaret for, ifølge forskeren.

– Da får du en helt klassisk situasjon: Du har ansvar for noe du ikke har full kontroll over. Det er i arbeidspsykologien et skoleeksempel på det som skaper negativt stress.

Bragtvedt-scaled-aspect-ratio-9-16
Stian Bragtvedt

Stian Bragtvedt er seniorforsker ved Nordlandsforskning med doktorgrad i sosiologi og lang erfaring fra forskning på arbeidsliv. Foto: Karoline O.A. Pettersen.

I deler av arbeidslivet har denne utviklingen kommet langt. Bragtvedt trekker blant annet frem plattformøkonomien og Amazons varehus i USA, der algoritmer brukes til å effektivisere arbeidet og styre hvordan oppgavene utføres.

– Når målet er å få folk til å jobbe fortere, er sjansen stor for at konsekvensen blir et dårligere psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.

Bragtvedt trekker frem en metafor fra forfatteren Cory Doctorow: den omvendte kentauren.

– En kentaur er halvt menneske og halvt hest. Den omvendte kentauren er en situasjon der teknologien styrer, mens mennesket må løpe fortere for å holde tritt. Da blir folk underlagt teknologien i stedet for motsatt, understreker Bragtvedt.

Et spørsmål om makt

Forskeren er tydelig på at sterke fagforeninger og et organisert arbeidsliv kan gi ansatte innflytelse på hvordan teknologien innføres.

– Det forutsetter imidlertid at de organiserte faktisk tar denne rollen. Det handler om at fagforeningene må finne ut hva som er deres interesse.

Forskerne bruker begrepet «politisk fantasi» om nettopp dette: Å se seg selv som en aktør som ikke bare påvirkes av KI, men som også kan påvirke hvordan teknologien tas i bruk.

– Samtidig tyder forskningen på at KI foreløpig er lite tematisert i diskusjonene mellom fagforeninger og ledelse i den enkelte virksomhet. Her er det et stort forbedringspotensial, sier Bragtvedt.

Han mener målet med ny teknologi heller ikke nødvendigvis bør være å presse mer arbeid ut av den samme tiden. KI kan brukes til å gi arbeidstakere større handlingsrom.

Behov for mer nøktern KI-prat

Bragtvedt er opptatt av hvordan vi snakker om teknologien. Han mener KI ofte omtales som om den har menneskelige egenskaper, noe som kan skape urealistiske forventninger.

– Det er jo ikke intelligens. Det er kognitiv automatisering og statistisk programmering som gjetter på hva som er neste ord.

Når teknologien fremstilles som om maskinen faktisk tenker, kan det være lett å glemme at mennesker har utformet systemene – og må forholde seg til konsekvensene.

– Det er jo også mange som driver og takker ChatGPT når de får svar. Det er som å takke en kalkulator, påpeker Bragtvedt.

Men når språk automatiseres, mener han at teknologien også griper inn i noe mer menneskelig.

– En ting er å automatisere matematikk. Det går fint. Men når du automatiserer språket, automatiserer du en del av det å være et kommuniserende menneske.

Kanskje det nettopp er her diskusjonen om fremtidens arbeidsliv bør begynne, ifølge forskeren: ikke med hvor mye kunstig intelligens kan gjøre, men med hvem som skal ha makten til å bestemme hvordan vi arbeider.