Fulltidsstudentens død

Hvordan hverdagen til en typisk student ser ut, er i endring. Stadig flere tar høyere utdanning, men studentene bruker mindre tid på studiene, jobber mer og færre fullfører studiet på normert tid. Å være student betyr ikke lenger nødvendigvis å bruke en full arbeidsuke på studier, og å klare seg på støtten fra Lånekassen.

Jan Morten Dyrstad er sosialøkonom ved NTNU. Han hevder at relevant arbeid etter endt utdanning, bidrar mer til brutto nasjonalprodukt enn om samme person bruker et ekstra år på studiene på grunn av deltidsarbeid som student. At fulltidsstudenten er utrydningstruet, kan på den måten bli et økonomisk tapsprosjekt på samfunnsnivå.

-Samfunnet trenger kvalifisert arbeidskraft, og det får vi når de ferdig utdannede kandidatene kommer i arbeid som samsvarer med den utdanningen de har skaffet seg. Jo raskere, jo bedre, sier Dyrstad.

Dyrstad mener at det er viktig å tilrettelegge økonomisk for at fulltidsstudenten skal kunne eksistere. Likevel tror han ikke det er relevant å snakke om rene fulltidsstudenter på samme måte som før. Studiet er ikke det eneste som prioriteres av studentene. En stor økning i studiestøtten vil derfor ikke nødvendigvis fjerne deltidsarbeid og drastisk øke studieprogresjonen.

– Hva studentene ønsker og velger å bruke tiden sin på spiller også inn, sier Dyrstad, som mener at det er mange andre sider ved livet som er viktig i de årene man tar utdanning.

Dyrstad sikter her til for eksempel familieliv og sosiale og kulturelle aktiviteter som også er positivt for samfunnet, men som ikke er like lette å måle økonomisk.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland er klar over at de fleste studenter jobber ved siden av studiene, og anser dette som positivt.

-Det gir ekstra inntekt, verdifulle erfaringer, kontakter i arbeidslivet og gjør overgangen til yrkeslivet etter studiene enklere, mener hun.

Men selv om Aasland mener det er positivt med en deltidsjobb, anser hun det som viktig at arbeid ved siden av studiene ikke går utover utdanningen.

-Studentenes viktigste jobb skal fortsatt være å studere. Det vil de få igjen for senere, sier hun.

Aasland forteller at regjeringens mål er å legge til rette for at studentene kan ha en god balanse mellom tid brukt på studier og arbeid, gjennom blant annet å øke utdanningsstøtten. I år fremmes i tillegg et forslag for Stortinget om å regulere utdanningsstøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden.

-Regjeringen satser også på utbygging av flere rimelige studentboliger, som er noe av det viktigste vi kan gjøre for studentøkonomien. Slik kan studentene ha en trygg hverdag og konsentrere seg om studiene, sier hun.

Aasland mener likevel ikke at det bør være et mål at studenter ikke skal ha jobb ved siden av studiene. Dette gjenspeiler seg også i et forslag om å la studenter tjene mer både før de må betale skatt, og før de mister stipend.

-I dag kan en helårsstudent tjene 220 000 i året uten å miste noe stipend. Tjener man over grensen mister man ikke hele stipendet, men stipendet reduseres gradvis etter hvor mye man tjener. Vi har også økt frikortgrensen fra 70 000 til 100 000 kroner, slik at studenter også kan tjene mer før de betaler skatt, beretter Aasland.

Regjeringens primære mål med politikken framover, er altså å tilrettelegge bedre for studentenes balanse mellom arbeid og studier, ikke at studentene skal slippe å jobbe. Tiden hvor studenter kunne vie seg fullt og helt til studiene synes derfor å være forbi og derfor bør også bruken av begrepet fulltidsstudent fases ut.