Nyheter

Frykten for digitalt utenforskap

Norge har som mål å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Likevel frykter både eksperter og arbeidstakere at vi ikke lærer raskt nok.

– Vi peker på faren ved å bli for selvtilfreds eller mangle «a sense of urgency» når det gjelder egen kompetanse. De nye teknologiene tas i bruk i raskt tempo og stort omfang, og vi må derfor ha et tilsvarende høyt ambisjonsnivå for kompetanseutviklingen i arbeidslivet, sier Sveinung Skule, leder for Kompetansebehovsutvalget. 

Regjeringen vil gjøre Norge mer digitalt, og har derfor bedt Kompetansebehovsutvalget om å legge frem en ny rapport om fremtidens kompetansebehov innen 2030. I rapporten presenterer utvalget seks hovedprioriteringer for å lykkes med den digitale omstillingen.  

De seks prioriteringene:

  1. Styrke digital kompetanse
  2. Styrke muliggjørende kompetanser
  3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet
  4. Fremme læring og kritisk tenkning
  5. Bygge på styrkene i den norske modellen
  6. Hindre utenforskap 

– Alle seks prioriteringene er nødvendige for å utvikle, tilpasse og bruke digital teknologi på en slik måte at det styrker verdiskaping og digital suverenitet, sier Skule og legger til at prioriteringene skal fremme digital inkludering og gode arbeidsvilkår.  

SveinungSkule-aspect-ratio-9-16
Sveinung Skule

Sveinung Skule er utvalgsleder for Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Foto: HK-dir.

I 2025 oppgir over 70 prosent i aldersgruppa 25 til 64 år at de har brukt generativ kunstig intelligens til jobb og karriereformål de siste tre månedene. Den vanligste praksisen er utprøving og utforskning, mens færre klarer å realisere gevinster av bruken.  

– For å høste gevinstene av digital omstilling må vi styrke vår digitale forestillingsevne, altså evnen til å forestille oss hvordan digital teknologi kan brukes til å forbedre tjenester, skape bedre brukerreiser, og til å utvikle nye forretningsmodeller. Da må man kjenne teknologien, dens muligheter og begrensninger, sier Skule. 

Større press enn før

Andrea Kümmerle er utdannet økonom og jobber som rådgiver i konsulenthuset BearingPoint. Hun kjenner på presset av den digitale omstillingen.  

– Jeg kjenner på en frykt for å henge etter digitalt. Det har nok litt skyld i at jeg leser mye nyheter og observerer hva folk driver med på LinkedIn, forteller hun. 

Andrea-Kummerle-aspect-ratio-9-16
Andrea Kümmerle

Andrea Kümmerle er opptatt av å oppdatere sin egen digitale kompetanse. Foto: Julie Lier / BearingPoint.

– Generelt sett vurderer jeg min egen digitale kompetanse som høy, og mer enn tilstrekkelig nok til å gjøre jobben min. Men når jeg ser på hele mulighetsrommet, hva som egentlig går an å gjøre med teknologien, så innser jeg at det er veldig mye jeg ikke kan, sier Kümmerle. 

Hun har vært aktiv i arbeidslivet i tjue år, men synes at følelsen av å henge etter har forsterket seg de siste årene.

– Jeg tror kunstig intelligens tar mer plass i privatlivet vårt enn tidligere teknologi, som gjør at vi må forholde oss til den i mye større grad, som også gjør at presset om å henge med oppleves større enn før, reflekterer hun.  

Arbeidsplassen som læringsarena

Skule mener at arbeidstakerne bør etterspørre og benytte seg av mulighetene til kompetanseheving for å styrke de prioriterte kompetansene i rapporten. 

– Arbeidsplassen er en god og viktig læringsarena. Det er læring nettopp i det å prøve ut nye løsninger, og kunnskap oppstår fra erfaringer, justeringer, deling og nye tanker og ideer, sier Skule.  

Han oppfordrer arbeidstakere til å bruke medarbeidersamtaler til å snakke konkret om å forbedre sin egen digitale kompetanse. 

– Du får mest gjennomslag hvis du kan vise hvordan økt kompetanse vil bidra til at du gjør en bedre jobb, anbefaler Skule.  

Samarbeidskompetanse

Kümmerle får jevnlig tilbud om kurs og videreutdanning hos arbeidsgiveren sin. Det siste året har hun deltatt på en serie av kurs om generativ kunstig intelligens.  

– Jeg ser at utfordringen er å tilpasse kurstilbudet til folks ulike kompetansenivåer. En dataingeniør hos oss bruker teknologien på en helt annen måte i sitt daglige arbeid enn noen som jobber med prosjektledelse, sier hun.  

Hun mener det er en styrke at kollegaene har ulik faglig og digital kompetanse. Men i Kompetansebehovsutvalgets rapport skulle hun gjerne sett at de la mer vekt på nettopp samarbeidskompetanse.  

– Det er sentralt å tenke at egen kompetanse ikke må dekke alt, og at samarbeidskompetanse er like så viktig, om ikke viktigere, sier Kümmerle. 

Hun mener likevel rapporten treffer godt når den sier at man ikke bør lære seg spesifikke teknologiløsninger, men at fokuset bør være på de større målene for kompetanseutvikling som verdiskaping, inkludering og digital suverenitet. 

– Det er viktig at teknologien først og fremst er et verktøy for å nå et mål, og ikke målet i seg selv, avslutter hun.