Frilanslivets pris: Økonomisk frihet eller usikkerhet?

For arbeidstakere som jobber innenfor yrker som journalistikk og kommunikasjon har de siste årene vært turbulente. Som frilansere faller man utenfor bedriftshelsetjeneste, og man er i liten grad definert som gruppe i statistikken. Derfor vet vi lite om hvordan det egentlig står til med den mentale helsen blant frilansere som gruppe. Det er også vanskelig å si noe sikkert om utviklingen av antallet som arbeider på denne måten, men ifølge en rapporter fra Norges offentlige utredninger i 2021, er andelen frilansere i arbeidsstokken langt lavere i Norge enn ellers i Europa.

Det vi imidlertid vet, er at presset ved å jobbe frilans er stort. Som selvstendig næringsdrivende frilanser skal du ikke bare skape flytende tekster eller brilliante fotografier. Du må også markedsføre deg selv, planlegge budsjett, hanke inn nye oppdrag, sikre deg økonomisk ved sykdom og spare til pensjonisttilværelsen. Kort sagt: Du må være ditt eget sikkerhetsnett. Hvorfor er enkelte villige til å arbeide i en slik usikker tilværelse?

En som har gjort seg noen tanker om dette, er Cathrine Merkesdal. Hun er innholdsrådgiver, tekstforfatter og webredaktør, og har prøvd seg både som ansatt i byrå og som frilanser. Hun har funnet sin plass som selvstendig næringsdrivende frilanser.

– Jeg kan absolutt savne kollegaer, men for meg er det ingen tvil om at det er friheten ved å være frilanser, det å skape mitt eget og få det til, som er drivkraften, forteller hun. Dette med ensomheten i frilansertilværelsen, har hun til dels løst ved å slå seg sammen med andre kreative frilansere i kontorfellesskapet Skippertak.

– Det tror jeg er veldig viktig, både sosialt, mentalt og når det gjelder business-siden av det hele. Selv om jeg ofte jobber hjemmefra og sitter alene, er det fint å ha et fellesskap der man for eksempel kan tenke sammen rundt mulige prosjekter, inspirere og pushe hverandre på markedsføring, og diskutere prissetting og mye annet.

For Merkesdal er det viktig å ha en bevisst holdning til både arbeidet og seg selv som frilanser. Hun mener både bedragersyndromet og Janteloven stikker kjepper i hjulene for mange frilansere.

– Det er tøft å skulle «selge seg selv», og sette en pris på eget arbeid, sier hun.

Merkesdal er opptatt av at oppdragene skal gi både akseptabel inntekt og rom til å jobbe med administrative oppgaver og forretningsutvikling, uten at hun må jobbe seg i hjel.

– Å si at «dette er det jeg kan levere, og dette er grunnene til at du skal betale meg så mye for å gjøre det», krever definitivt ryggrad, sier hun og understreker at profesjonalitet ikke handler om hvor lenge man har vært frilanser, men heller hvordan man møter seg selv i hverdagen. – Da jeg begynte å ta meg selv og min kompetanse på alvor, falt mye på plass, sier hun.

Fagsjef i Mental Helse, Jon Fabritius, forstår at mange frilansere er bekymret for økonomi og manglende oppdrag, men han er ikke med på at stresset er udelt negativt.

– Stress er egentlig bare en aktivering. Har du ingen form for aktivering, er du i prinsippet død, sier han.

Fabritius mener at spørsmålet er hvordan vi lar oss påvirke av denne aktiveringen, og om det tipper over til at det blir for mye av det over tid. Han vil altså tilbake til det gode, gamle uttrykket om at det ikke er hvordan du har det, men hvordan du tar det.

– For en frilanser som går inn i jobben med en tanke om at de elsker det de gjør, de har mestringstro og en glede over arbeidshverdagen, kan dette stresset brukes som drivkraft, mener han.

– Dersom situasjonen derimot oppleves som skummel og negativ, vil stresset raskt oppleves belastende.

Selv med de beste intensjoner vil mange frilansere uunngåelig oppleve perioder der oppdragene uteblir og økonomien strammer seg til. Enkelte journalister tenker at det løser seg, mens andre blir mer stresset.

– Den første av disse ville nok hatt det bedre med seg selv underveis, men det spørs om han hadde klart seg i lengden, smiler Fabritius. En viss plan og oversikt er altså alltid bra for å være i forkant og vite hva som er i vente. Dersom man kommer så langt at den økonomiske situasjonen er prekær, er man over i et helt annet felt, understreker Fabritius.

– Ja, da kan vi snakke om at vi opplever en krise, og det er en type stress som er belastende både fysisk og psykisk. I en arbeidssituasjon kan dette også hindre fri tenkning og påvirke oss kognitivt, påpeker han. Ingen ideell situasjon for en frilanser som er avhengig av kreativitet og skaperkraft, med andre ord.