Et tillitsspørsmål

– Tillit er et helt sentralt begrep når man snakker om korrupsjon, fordi tillit mellom de involverte er en forutsetning for at korrupsjon skal være mulig.

Det forklarer Tina Søreide, professor ved Norges Handelshøgskole og en av Norges fremste eksperter innen korrupsjonsforskning.

– Man tar imot en utilbørlig fordel fordi man har tillit til at motparten ikke lar koblingen dem imellom blir avslørt, forklarer Søreide.

Toppdiplomat Mona Juul og tidligere statsminister Thorbjørn Jagland er anklaget for grov korrupsjon.

Søreide forklarer at det at korrupsjon anses som grov, ofte handler om at de involverte har oppnådd en betydelig økonomisk fordel, at den korrupte handlingen har forårsaket særlig stor skade – eller at stillingen det er snakk om er en posisjon som det er knyttet spesielt stor tillit til.

– I sakene mot Jagland og Juul er det nærliggende å tro at det i disse sakene er tilliten til disse vervene som har vært viktig her, men øvrige forhold kan også ha innvirket, understreker hun.

I Norge er grove korrupsjonssaker uvanlige og oppleves som veldig graverende fordi nordmenn generelt sett har svært høy tillit både til hverandre og til våre folkevalgte – mer enn i mange andre land.

Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge, påpeker at den høye tilliten nordmenn har til hverandre og til myndighetene, er helt spesiell.

– Det er en verdi vi må ta vare på i Norge, sier han.

Han påpeker imidlertid at undersøkelser viser at tilliten har sunket de siste årene.

Spesielt viser Dølvik til en innbyggerundersøkelse fra 2026 foretatt av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som viser at seks av ti nordmenn tror det foregår korrupsjon i staten, mens halvparten av alle nordmenn tror det foregår korrupsjon i kommunene.

– Dette bør være et varsko, understreker Dølvik.

Sakene som nylig er kommet frem i pressen inkluderer toppolitikere og diplomater som var en del av et internasjonalt nettverk. Dølvik utelukker ikke at slike nettverk, der mange aktører med ulike ansvarsroller kjenner hverandre godt og har lavere terskel for å gjøre hverandre tjenester, også finnes rundt omkring i Norge – og kan gi grobunn for økt korrupsjon.

Selv har Dølvik jobbet mye med forebygging av korrupsjon i kommunene, og sier at den største oppgaven ofte har vært å skape bevissthet om faren for korrupsjon. Han påpeker at det høye tillitsnivået vi tradisjonelt har hatt i Norge, kan gjøre oss sårbare i så måte.

– Det kan virke som om folk tar for gitt at folk oppfører seg slik de skal, sier han, og legger til:

– Det kan bli til en form for blind tillit som gjør at risikoen for korrupsjon undervurderes. Vi trenger en våken tillit, basert på årvåkenhet og kunnskap om risiko.

Også Tina Søreide tror at det høye tillitsnivået i Norge har både positive og negative sider.

Hun påpeker at når tilliten generelt er høy, kan det bli vanskelig å stille spørsmål ved noens integritet.

– Man kan oppleve at man antyder et avvik fra det normale ved å stille spørsmål om integritet, sier hun.

Det å unngå å stille spørsmål ved integritet, kan derfor føre til en ond sirkel der man på den ene siden er redd for å stille slike spørsmål, mens man på den andre siden tror at tillitsbrudd kan passere ubemerket.

– Hvis betrodde medarbeidere og folkevalgte opplever at det ikke stilles spørsmål ved deres integritet, vil de heller ikke regne med at det følger konsekvenser av at tilliten eventuelt misbrukes, påpeker Søreide.

Søreide sier at det derfor er avgjørende å ha systemer på plass som bidrar til å sikre tilliten til mennesker i maktposisjoner. Uten god kontroll vil det både være betydelig fare for at beslutninger faktisk blir utilbørlig påvirket, samtidig som det også lettere oppstår mistanke om lik påvirkning.

Hun påpeker imidlertid at siden korrupsjon i straffeloven er karakterisert som potensielt svært alvorlig, er det en forbrytelse som samtidig er gitt en så høy bevisterskel at lovbrudd sjelden fører til konsekvenser.

– Man skal ikke trenge å være over en strafferettslig terskel for korrupsjon for å kunne reagere på mistanker om interessekonflikter, understreker hun.

Og selv om det finnes administrative regler om habilitet, rapportering av gaver og registrering av eiendom, inkludert aksjer – noe som kan betraktes som et «førstelinjeforsvar» mot korrupsjon – er det ikke nok at slike regler finnes på papiret.

– For å ha et system som bidrar til å sikre tillit til beslutningstakerne må vi ha et førstelinjeforsvar som har reell effekt, understreker Søreide.

Hun forklarer at Norge ikke i stor nok grad har tatt inn over seg internasjonale anbefalinger om hvordan førstelinjeforsvaret mot korrupsjon i statsforvaltningen kan styrkes.

Spesielt viser hun til at Europarådets antikorrupsjonsenhet GRECO, som evaluerer europeiske lands integritetsmekanismer, har vært tydelig i sine anbefalinger om at Norge må styrke kontrollen med interessekonflikter blant folkevalgte og øverste nivå av statsforvaltningen.

Norge har heller ikke implementert EUs varslingsdirektiv og ikke etablert et lobbyregister.

– Slike anbefalinger har vært oppe i flere runder, men ikke i stor nok grad fulgt opp, understreker Søreide.

Også norske medier har brakt opp interessekonflikter og mulig korrupsjon tidligere, uten at det har fått videre konsekvenser.

– Dagens Næringsliv skrev om koblingene mellom Epstein og IPI, tenketanken Terje Rød-Larsen ledet, allerede i 2019, påpeker Søreide.

Både Dølvik og Søreide håper at sakene som har kommet frem, vil gjøre at Norge endelig prioriterer å utbedre systemet som skal forebygge korrupsjon, spesielt i toppnivået av norsk politikk og forvaltning.

– Epstein-filene har ført til en tsunami av avsløringer og utfordringer for myndigheter i en rekke land. Kanskje er det dette som skal til for at anbefalinger om antikorrupsjonstiltak skal bli tatt enda mer på alvor i Norge, poengterer Søreide.

Hun sikter både til implementering av GRECOs anbefalinger, men også til bedre opplæring av mennesker som innehar viktige verv.

Spesielt sier Søreide at det er viktig å være obs på risiko forbundet med uformelle koblinger mellom private aktører og det statlige på høyt nivå – i Norge og i utlandet.

– Det kan oppstå vanskelige situasjoner, og det er viktig å ha trening i å kunne håndtere dem, sier hun, og viser til at dilemmatrening kan være relevant for mennesker også i offentlige stillinger.

Slik opplæring er blitt vanlig i privat sektor.

Dølvik påpeker det positive i at mekanismer for å rydde opp er aktivisert, ved at kontrollkomiteen på Stortinget har besluttet å nedsette en granskningskommisjon, i tillegg til at Økokrim har startet etterforskninger av Juul, Rød-Larsen og Jagland.

– Det er viktig for tilliten til systemet at institusjoner tar grep, sier han, og legger til:

– Likevel er det urovekkende at det måtte en sak som dette til for at informasjonen kom frem.