Er arbeidsgiver ansvarlig for kostholdet ditt?

– Når man ser på de store trendene, spiser vi fortsatt for lite fisk, for lite frukt og grønt, for mye søtsaker og altfor mye salt. Lunsjen du har på jobb, kan være en gylden mulighet til å få i seg mer av det man trenger  

Det sier Ole Berg, spesialrådgiver i Helsedirektoratet. Lunsjen på jobb kan virke som en marginal problemstilling, men kan likevel utgjøre mye når samfunnsgevinsten ved å følge Helsedirektoratets kostholdsråd anslås å utgjøre svimlende 250 til 300 milliarder kroner per år Det tilsvarer to friske leveår per nordmann i gjennomsnitt.  

Likevel har forbruket av fisk, frukt og grønt i Norge gått ned de siste ti årene, og mange har fremdeles et kosthold som øker risikoen for å utvikle kreft, fedme og hjerteproblemer. 

– Vi har nylig revidert en nasjonal veileder for ernæringshensyn til bruk for offentlige myndigheter ved innkjøp av mat og drikke. Denne omfatter mange arbeidsplasser, i tillegg til skoler og helsetjenesten, forteller Berg.  

Han påpeker at ​​​​hva slags mat vi eksponeres for har stor påvirkning på hva vi velger å spise, og roser initiativer hvor arbeidsgiveren for eksempel tilbyr jobbfrukt til de ansatte.  

– Vi jobber for at det skal være så enkelt som mulig å ta gode matvalg i hverdagen, og det ansvaret kan ikke overlates til hver enkelt, men må i større grad tas i fellesskap, sier Berg.   

– Når flere spiser i tråd med kostholdsrådene bidrar det til å jevne ut sosiale forskjeller, så det er viktig for oss å løfte frem den nasjonale veilederen slik at for eksempel flere arbeidsplasser tilpasser mattilbudet sitt til rådene, sier Berg.

Utfordringen er at det ikke finnes et lovpålagt krav til at veilederen skal følges. Når det ikke er tilfelle påpeker Berg at man ikke kan være sikker på at folk får i seg sunn mat på jevnlig basis i arbeidslivet.

Både folkehelseloven og arbeidsmiljøloven lovfester imidlertid arbeidsplassen som en arena for folkehelse, noe Berg mener kan trekkes inn i denne sammenheng. 

– Hvis du synes du blir eksponert for mye for usunn mat på jobb, og jobber i det offentlige, er det mulig å vise til disse lovene for å argumentere for et bedre mattilbud på arbeidsplassen, understreker han.

Selv om veilederen ikke blir brukt i utstrakt grad, har Berg likevel et godt inntrykk av de store kantineoperatørene.

– Jeg opplever at de har et godt fokus på helse, og tilbyr mye grovbrød, salat, fisk- og vegetarretter. Hvis du har en bra kantine på jobb, kan du gjerne bruke lunsjen til å få i seg de ukentlige porsjonene med fisk og vegetarmat, anbefaler Berg.

Han påpeker likevel at det trolig er matpakker vi spiser mest av i Norge fremdeles, og da er det viktig å variere det man smører til seg selv. En fullverdig lunsj består av fullkorn, protein, frukt og grønnsaker og påfyll av væske.

– To grove brødskiver med pålegg, en gulrot, et eple og et glass lettmelk er et eksempel på en enkel lunsj som følger kostholdsrådene, sier han. 

Johanne Akerø er statsviter, og jobber som politisk rådgiver i Abelia. Hun spiser lunsj i felleskantinen til NHO, og er veldig fornøyd med mattilbudet der.

–De tilbyr mange ulike matretter som gjør at jeg kan variere lunsjen min ganske mye, sier hun.

Hun har også tilgang på en kjøkkenstasjon hvor hun kan forberede sin egen mat.

– Jeg har tidligere jobbet steder hvor vi har hatt felles smørelunsj, men jeg trives definitivt best når jeg har en kantine med mye forskjellig å velge mellom, forteller hun.

På kontoret har de også brus og snacksautomater, men de besøker hun sjelden.

– Hvis det blir sent og lange dager, så kan jeg få et behov for energipåfyll, og da kan jeg ty til automatene.

Når det gjelder kostholdsrådene, synes hun selv det kan være vanskelig å få til åtte porsjoner med frukt og grønt om dagen, også med tilgang til frukt på jobb.

– Jeg får som regel til fem porsjoner, men siden anbefalingen ble økt til åtte, har jeg ikke helt klart å venne meg til å få i meg alle, innrømmer hun.

Akerø er enig i at arbeidsgiver spiller en sentral rolle i arbeidstakers kosthold, og mener at de kan spille en enda større rolle for å bedre folkehelsen.

– Likevel, ønsker jeg ikke at noen skal presse meg til å spise en spesifikk type mat, heller ikke arbeidsgiver. Det er langt bedre å gjøre det enklere for ansatte å velge sunt, poengterer hun.