Proteståret

– Året som gikk har endret livet mitt, sier Ivan Pokornik (21) fra Beograd.

Pokornik er én av de serbiske studentene som har engasjert seg sterkt i den serbiske protestbevegelsen det siste året.

Bevegelsen oppstod i november 2024, da taket på en togstasjon i byen Novi Sad falt ned og drepte 16 mennesker. Taket var nylig renovert, men det viste seg at arbeidene var dårlig utført og at det hadde vært utstrakt korrupsjon i anbudsprosessen. Det fikk studentene til å reagere. De engasjerte seg i det som skulle bli en landsdekkende protestbevegelse, og studenttilværelsen til Pokornik og studiekameratene hans ble snudd opp ned.

Én av dem er Natalija Petrovic (21). Hun er fra Novi Sad, og var på togstasjonen kun et par timer før taket raste sammen. Petrovic mistet en nær venn i ulykken og deltok i de aller første demonstrasjonene.

– Det som drev oss i starten var vissheten om at tragedien kunne rammet hvem som helst av oss, sier hun, og forklarer at protestene spredde seg som ild i tørt gress gjennom det serbiske studentmiljøet.

– Demonstrasjonene hadde en dominoeffekt – et fakultet etter et annet ble blokkert av protesterende studenter og snart var alle universitetene i hele landet involvert, sier Petrovic.

Også mange voksne støttet studentene, og forsøkte å hjelpe dem med praktiske ting som klesvask, overnattingsplass og mat. Én av dem som har forsøkt å bidra siden starten, er filmskaperen Olivera Milenkovic.

– Det føltes som om hele landet støttet studentbevegelsen, sier hun og smiler.

Milenkovic er like frustrert og oppgitt over hvordan den korrupte regjeringen beriker seg på serbiske borgeres bekostning.

-Mye av korrupsjonen er knyttet mot byggeprosjekter, sier Milenkovic, som på en lang spasertur gjennom Beograd, viser noen av de mest fremtredende nybyggene i den serbiske hovedstaden – glinsende moderne nybygg som skiller seg sterkt ut.

Milenkovic husker også protestbevegelsene før krigen i Jugoslavia brøt ut, da hun var student og protesterte mot det nasjonalistiske regimet til Slobodan Milosevic.

-Mange av oss forsøker å hjelpe studentene å unngå feilene som ble begått den gangen, sier hun.

I utgangspunktet krevde de serbiske studentene at de ansvarlige for ulykken skulle stå frem og ta ansvar, men med tiden ble protestene til en massebevegelse mot det serbiske regimet, ledet av president Aleksandar Vucic. Vucic var informasjonsminister i Milosevic’ tid og mange ser på hans regjering som en fortsettelse av Milosevic’ regime.

– Dette er ikke den typen land vi ønsker å bo i, understreker Natalija Petrovic.

Som Ivan Pokorik, føler Petrovic at livet har endret seg enormt det siste året.

– Vi har på mange måter blitt voksne, sier hun.

Til tross for at studentene har protestert i over ett år, sitter Vucic fremdeles ved makten. Studentene er likevel ikke enige i at de ikke har oppnådd noe.

Pokorik forklarer at serbiske studenter pleide å være mer selvopptatt og ikke bry seg så mye om politikk. Protestbevegelsen har gjort dem politisk bevisste.

– Vi har skjønt at du kan dø på grunn av politikk, slik det skjedde i Novi Sad. Når du innser det, er det ikke lenger mulig å være apolitisk, påpeker han.

Pavle Vasiljevic (23), som også er student fra Beograd, er enig. Han sier at et av de viktigste resultatene av demonstrasjonene er effekten på den serbiske folkeopinionen.

– Vi har klart å vekke folks bevissthet, sier han og legger til han og de andre studentene har levd nesten hele livet under det nåværende regimet.

– Vi er lei av dette systemet, understreker han.

Protestene har også dreid seg om å gjenvinne en serbisk nasjonal identitet. Mange av studentene svøpte seg i det serbiske flagget under demonstrasjonene – en symbolsk handling i en kontekst der flaggbruk lenge har vært forbundet med ekstreme nasjonalisme.

– I alt for lang tid har vi blitt forgiftet av hat mot andre. Vi er patrioter, men ikke nasjonalister, sier Ivan.

Han tror at protestbevegelsen har forent alle de positive kreftene i Serbia.

– Jeg tror at vi har tilføyd noe positivt til den serbiske identiteten, legger han til.

Den geopolitiske konteksten, spesielt krigen i Ukraina, har hatt stor innvirkning på protestbevegelsen. Det serbiske regimet er pro-russisk mens de fleste studentene føler seg nærmere EU. De er likevel skuffet over hvordan europeiske politikere har reagert på situasjonen.

– Det virker ikke som om europeiske ledere gjør noe for å hjelpe, sier Pokorik.

I sommer syklet han og 70 andre studenter de 1500 kilometerne fra Beograd til Strasbourg for å skape oppmerksomhet rundt det som skjedde i Serbia. Resultatet var blandet.

Selv om enkelte europeiske politikere har kommet til Serbia og forsøkt å møte studentene, er det ifølge Ivan få av dem som åpent har uttrykt støtte til studentbevegelsen.

Han forventer ikke at noen andre skal kunne løse Serbias problemer, men han understreker at EU-ledere likevel burde tørre å snakke ut, og ikke fortsette å støtte den serbiske regjeringen.

Natalija Petrovic er enig.

– Vi kjemper for verdier som Europa sier er europeiske verdier – demokrati og menneskerettigheter – men likevel får vi ingen hjelp, sier hun, og anklager europeiske ledere for dobbeltmoral.

– De sier én ting, men gjør i praksis noe annet, sier Petrovic.

Også de ansatte ved universitetene etterlyser mer støtte fra Europa. Mange av dem støttet sine egne studenter til tross for at regjeringen sluttet å utbetale dem lønn.

Romana Vujasinovic underviser ved fakultetet for anvendt kunst. Fakultet var det første i Beograd som ble blokkert av protestanter og sier at de følte seg overlatt til seg selv.

– EU samarbeider med regjeringen vår, til tross for den politikken Vucic fører. Vi har skjønt at vi ikke kan vente oss hjelp utenfra, sier hun.

Vujasinovic forklarer at mange av de ansatte føler at slaget er tapt.

– Vi vet ikke hva mer vi skal stille opp med. Det gjør vondt å se at alt har gått tilbake til slik det var før, sier hun.

Fra å ha stilt krav om åpenhet rundt tragedien i Novi Sad, har studentbevegelsen nå begynt å konsentrere seg om Serbias neste parlamentsvalg. De håper at regjeringen går med på å skrive ut nyvalg, og har laget en valgliste bestående av 250 kandidater som de oppfordrer serbere til å stemme på.

Samtidig har mange av dem engasjert seg sterkt i valgobservasjon. De siste valgene i Serbia, både lokalt og nasjonalt plan, har nemlig blitt sterkt kritisert, også av internasjonale observatører.

Ivan Pokornik sier at studentbevegelsen hittil har vært bevisst ikke-voldelig, men advarer om at det kan endre seg dersom regjeringen på nytt forsøker å kuppe et eventuelt valg.

– Dersom de enda en gang nekter å følge demokratiske spilleregler, har vi ikke noe annet alternativ enn å ty til makt, sier han.