Krydder på fest og sneiper i skogen

Frogner og St. Hanshaugen er bydelene hvor flest ungdommer har brukt cannabis det siste året, viser undersøkelsen Ung i Oslo. Begge bydelene ligger på vestkanten.

– Mange av vestkantungdommene bruker cannabis som et lite krydder i hverdagen, som ikke handler om skoleprestasjoner og alt de skal få til hele tiden.

Det forteller Ellen Oftedal Schwencke, som er stipendiat ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. Hun har forsket på unges cannabisbruk på vestkanten.

– Hvis du er flink, populær og ambisiøs, går det greit å bruke cannabis. Du kan til og med få økt status. Det viser at du mestrer mange ting på en gang, sier Schwencke.

Gjennom intervjuer med ungdommer fra området viser materialet noen klare normer rundt bruken. Man skal ikke røyke alene, og ikke for ofte. Det skal være for gøy, ikke fordi man trenger det, for eksempel for å sove.

– Ungdommene trekker tydelige grenser mellom seg selv og den stereotypiske «stoneren» som er sløv, røyker åpenlyst, går i baggy klær og ikke bryr seg om noe, forteller forskeren.

I en artikkel i sosiologisk tidsskrift knytter Schwencke og medforskerne vestkantungdommers cannabisbruk til den franske samfunnsforskeren Pierre Bourdieus begrep ease of privilege, som preger unge eliter.

– De har en smidighet, letthet og naturlighet når det gjelder mange ting, sier Schwencke.

Det inkluderer en selvsikkerhet i møte med rusmidlene, og en opplevelse av at røykingen ikke går utover skole eller trening.

Festkultur, russetid og drikking står generelt sterkere på vestkanten enn på østkanten. Men også cannabis er vanligere blant ungdommer i det velstående Oslo vest enn i det mer sosialt utsatte øst, viser tall fra Ung i Oslo-undersøkelsen. På Frogner og St. Hanshaugen har 21–22 % brukt cannabis det siste året, mot 12 % på Stovner.

Dette til tross for at illegale rusmidler ofte assosieres med lavere sosiale klasser, forteller Schwencke.

– På vestkanten er det flere som har store hus og hytter hvor de kan bruke rusmidler i mer kontrollerte omgivelser.

På østkanten bor flere trangt, og bruken skjer derfor i større grad i det offentlige rom.

Dette bekrefter Sahal Awaleh, sosionom og ansatt i Uteteamet på Stovner, som arbeider oppsøkende blant ungdom.

– Det er vanskelig å ha hjemme alene-fest når du bor i blokk.

Uteteamet møter stadig på grupper av ungdommer som røyker hasj og marihuana.

– Vi ser det og lukter det. Det har blitt en trend, man ser jo mye marihuana på sosiale medier, på TV og film. Så vi vet at ungdom driver med det.

– Men de fleste gjør jo ikke det, legger han til, og understreker at Stovner er en stor bydel med mye variasjon blant innbyggerne.

I Zeshan Shakars mye leste roman «Tante Ulrikkes vei» skildres røyking av keef under skulpturen som utgjør verdens største stållampe på Haugenstua. Skildringen speiler imidlertid ikke dagens virkelighet, ifølge utekontakten Awaleh.

– Vi har vært innom lampa flere ganger, men ser ikke så mye røyking der. Kanskje det var mer da pæra ikke funka.

Ungdommene trekker i større grad inn i skogen eller til industriområder.

Det hender at uteteamet får henvendelser fra barnehager, som er misfornøyd med å finne sneiper på lekeplassen.

Det kan være livsfarlig hvis barn får i seg sneipene i sandkassa, advarer gjerne Awaleh til ungdommene han treffer

– Det er ikke gjort med hensikt å skade barn. Det handler om at de vil sitte for seg selv.

Det er ikke noe «moralpoliti» som går rundt og regulerer rusbruken i bydelen, forteller ungdomsarbeideren. Men religion spiller likevel en rolle for rusbruken.

– Det er alltid interessant å se rundt ramadan. Noen forteller at de vil være «helt clean» den måneden, for eksempel.

De yngste ungdommene har for liten forståelse for konsekvenser av røykingen, for eksempel at cannabisen kan være blandet ut med stoffer som gir psykotiske reaksjoner, forteller Awaleh.

Mange av de han ser ute er også assosiert med salg.

– Noen ganger er det folk vi veit om, som vi vet ikke har jobb, men likevel har penger.

Han advarer mot at de kan bli dratt inn i mer alvorlig kriminalitet, og referer til den svenske gangster-serien «Snabba Cash».

– Det begynner ofte med at man bare er til stede. Kanskje holder utkikk. Kanskje hjelper man til litt. Og så er man plutselig inne i noe man ikke kommer seg ut av.

På vestkanten er veien til gata tilsynelatende lang. På hytteturer og nachspiel har cannabisen derimot en frigjørende, kjønnsoverskridende funksjon for mange av vestkantungdommene.

– En fortalte om «guttakos», hvor guttene kunne snakke om følelser og ting de hadde på hjertet, sier forsker Schwencke.

Også jentene røyker, men de kjøper sjeldent stoffet selv. Når de røyker blir de imidlertid tøffere, og tør å slippe seg løs og være «mer som guttene».

Også på østkanten ser utekontakt Awaleh at jentene røyker mer enn før.
– Hadde du spurt meg for 5-6 år siden hadde jeg sagt at det var nesten bare gutter som røyket. Men i dag ser vi også jenter gå langs lysløypa for å røyke. Men de er flinkere til å skjule seg.

Schwencke er opptatt av å skille mellom problematisk og uproblematisk rusbruk.

– Det er lett at folk sauser det sammen og snakker om cannabis, kokain og heroin som like farlig fordi alt er narkotika. Rusmidlene er ulike, og det er også ulike måter å bruke dem på.

Hun mener det er viktig at foreldre, lærere og politi snakker med ungdommene på deres nivå.

– For mange av dem er dette noe de bare gjør i en periode i ungdomstida uten at det får særlige konsekvenser for dem. For noen går det dårligere, og det er selvsagt et problem. Det er viktig at ungdommene får god informasjon om rusmidlene, men ikke bare de illegale. Alkohol er tross alt rusmiddelet flest bruker og kan være farlig på så mange måter.