Fra aspirant til diplomat – slik kommer du gjennom nåløyet

Mange drømmer om en karriere i utenrikstjenesten. Over 540 personer søkte på årets aspirantopptak – en tydelig økning fra tidligere år, hvor søkertallet har ligget stabilt mellom 400 og 450.

Astrid Pantin-Skjold og Charlotte Børing har begge kommet gjennom nåløyet, og er godt i gang med aspirantperioden.

Som aspirant er det først høy konkurranse om å lande stillingene, før man står overfor et krevende traineeløp i utenrikstjeneste.

Pantin-Skjold forteller at hun søkte på aspirantopptaket fordi hun har en grunnleggende interesse for internasjonale forhold og norsk politikk. I utenrikstjenesten får hun jobbe med begge deler.

-Det åpner for en kjempespennende karriere hvor du har en norsk arbeidsgiver i ryggen og den tryggheten som en norsk arbeidskontrakt gir deg. Du kan veksle mellom å arbeide i Norge og i utlandet, sier Pantin-Skjold.

Børing peker på den unike muligheten man får som UD-ansatt – en posisjon som skiller seg ut.

-Å få den bredden fra én arbeidsgiver som UD tilbyr er vanskelig å finne andre steder, utdyper Børing.

Siren Namtvedt, seniorrådgiver i Seksjon for rotasjon, rekruttering og kompetanse i UD, forteller at UD rekrutterer aspiranter for å bemanne de 90 utenriksstasjonene rundt om i verden.

-Traineeprogrammet sikrer god opplæring av våre fremtidige diplomater, opplyser hun.

I aspirantopptaket legges det stor vekt på personlige egenskaper og egnethet. Namtvedt trekker fram gode samhandlingsevner og det å kunne være en god samarbeidspartner som særdeles viktig.

-Man må være fleksibel og innstilt på å gjøre både små og store oppgaver, og være godt motivert for å jobbe med hele bredden. Det er også viktig at man er robust og kan stå i krevende situasjoner, og bo i land med mer krevende levekår, fastslår Namtvedt.

Samfunnsvitere er i klart flertall i søkerbunken, og både Pantin-Skjold og Børing har bakgrunn fra samfunnsvitenskap. Pantin-Skjold har en mastergrad i internasjonale relasjoner fra Geneva Graduate Institute, og Børing har mastergrad i statsvitenskap fra Universitet i Oslo, samt en bachelor i japansk.

Namtvedt er tydelig på hvordan man kan skille seg ut i bunken av kvalifiserte søkere, og stille ekstra sterkt: lær deg et annet språk utover engelsk.

-Vi tar også opp søkere som ikke kan andre fremmedspråk utover engelsk, men da skal du ha gjort noe ekstraordinært som kompenserer for at du mangler et språk, som å ha arbeids- eller organisasjonserfaring innen et felt som er særlig relevant for utenrikstjenesten i en krevende region. Lær deg et av FN-språkene, og kom på et operativt nivå, det vil si B2 eller høyere, oppfordrer Namtvedt.

Børing stiller seg bak at språkferdigheter, og da særlig interessen for å lære språk, har mye å si. Selv snakker hun japansk og koreansk, og lærer kinesisk som en del av språkopplæringen man får som aspirant.

– Jeg hadde ikke FN-språk på B2-nivå da jeg søkte, men jeg haddeet annet tredjespråk som passer godt med min faglige bakgrunn. Det er helhetsinntrykket som har mest å si for om du kommer gjennom opptaket, sier hun.

Pantin-Skjold mestrer portugisisk, fransk og spansk, og fortsetter med spansk språkopplæring hos UD. Hun forteller at språk vektlegges gjennom hele aspirantprogrammet, og at man får mye og god språkundervisning.

-Vi har 8 undervisningstimer i uka dette semesteret, og skal ha tilsvarende tid avsatt til hjemmearbeid og språklekser. Du videreutvikler kompetansen din, enten med et nytt språk, eller fortsetter videre med et du har på et lavere nivå fra før, sier hun.

Namtvedt anbefaler også å tilegne seg internasjonal erfaring, enten gjennom utveksling, arbeidsforhold eller som studentpraktikant ved en av UDs utenriksstasjoner.

Pantin-Skjold anbefaler varmt studentpraktikantordningen til alle som er nysgjerrige.

-Jeg søkte meg til et praktikantopphold i Brasilia for å se om utenrikstjenesten var noe for meg. Man får et innblikk i hvordan det er å være på en utestasjon, opplyser hun.

Børing har også erfaring fra praktikantopphold, som ga henne verdifull innsikt i bredden av hva man gjør på en ambassade.

-Det er ikke så glamorøst som man kanskje kan tro, det er mye gulvarbeid og alle må hjelpe til med det som trengs å gjøres, forteller hun.

Erfaring fra arbeidsliv og organisasjonsliv er også nyttig.

-Det er de aller færreste som går rett fra studiet til å bli tatt opp som aspirant uten å ha litt erfaring utenfra, sier Børing.

Så langt synes Børing at hun allerede har rukket å få mye igjen for tiden i praksis, som hun beskriver som kjempespennende. Nå ser hun fram til sin første utplassering på utenriksstasjonen i Beijing, som også blir hennes første møte med Kina. Pantin-Skjolds første opphold blir ved en liten stasjon i Angolas hovedstad Luanda.

-Å være på en liten stasjon medfører mye ansvar, noe som blir en veldig spennende utfordring, avslutter Pantin-Skjold.