Dødsfarlig arbeid

I februar i år døde fem bygningsarbeidere som følge av en ulykke på en byggeplass i Firenze, mens hele ni arbeidere omkom da et vannkraftverk eksploderte i Emilia-Romagna i nordøst-Italia to måneder senere. Den dystre statistikken fortsatte i mai, da fem arbeidere døde av gassforgiftning da de skulle utføre vedlikeholdsarbeid på et kloakkanlegg i Palermo på Sicilia.  

De mange arbeidsrelaterte dødsfallene så langt i 2024 i har rystet Italia og disse eksemplene er dessverre ikke enestående. Dødsfall på arbeidsplassen er et stort problem i mange europeiske land. Det viser tall fra det såkalte OSH-barometeret, en EU-portal for helse, miljø og sikkerhet (HMS).  

Mellom 2014 og 2020 var det 1,8 dødsfall per 100 000 innbyggere i Europa sett under ett. De landene med flest dødsfall var Romania (4,2), Luxembourg (3,6) og Bulgaria (3,4). Landet med færrest døde per 100 000 innbyggere var Nederland (0,5 dødsfall). I Norge var det 1,4 dødsfall per 100 000 innbyggere i samme periode.  

Ser vi utenfor Europa, blir situasjonen enda mer dyster.  Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) dør nesten tre millioner mennesker hvert år som følge av dødsulykker eller sykdom de har fått på arbeidsplassen.  

– Vi kjenner ikke egentlig omfanget av problemet. Fra Norden og EU har vi gode tall, men utover det er det mange mørketall. 

Det sier Bente Moen, som er professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.   

Moen forklarer at det er ILO som har ansvar for å samle inn tall om dødsfall på arbeidsplassen. De baserer seg imidlertid på nasjonale institusjoner, og mange land – spesielt i Afrika – sender ikke inn nasjonale tall. Det gjør situasjonen uoversiktlig, men man vet likevel nok til å kunne konstatere at problemet øker. 

– Antallet dødsulykker stiger i de fattigste landene. Hovedgrunnen er at disse landene har billig arbeidskraft slik at mye industri er flyttet dit, forklarer Moen. 

Selv om dødsulykker ofte får mer oppmerksomhet, er sykdom den viktigste dødsårsaken i arbeidssammenheng. I 2021 ble 19 prosent av alle dødsfall på arbeidsplassen forårsaket av ulykker, mens 81 prosent skyldtes sykdommer, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og ILO. 

Mens menn er overrepresentert blant ofrene for dødsulykker – fordi de fleste slike ulykker skjer i en mannsdominert byggebransje – rammer sykdommer naturlig nok både kvinner og menn.  

– Det finnes ikke noe klart skille mellom menn og kvinner på dette området. I tekstilindustrien i Asia rammes for eksempel flere kvinner av sykdommer fordi de puster inn giftige stoffer, mens andre steder er menn mer utsatt, utdyper Moen.  

Moen forklarer at mens byggeleder og arbeidsgiver er sikkerhetsansvarlige på den enkelte arbeidsplass, er det myndighetene som har ansvar for å lage et godt regelverk og for å føre tilsyn med at reglene følges i alle bransjer.  

I noen land er det imidlertid et stort problem at de institusjonene og organene som har ansvar for kontroll og tilsyn, er gjennomgående korrupte. Selv har Moen jobbet med opplæring av sikkerhetsinspektører i arbeidstilsynet i Tanzania, der utstrakt korrupsjon ofte gjør inspeksjoner og kontroller ineffektive. 

Store mørketall finnes også i den uoffisielle økonomien. Svart arbeid blant migranter og minoritetsgrupper faller som regel utenfor de regulære kontrollene. Den Internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har lenge hatt fokus på hvordan migranter er mer utsatt for ulykker og dødsfall på arbeidsplassen. Det skjer fordi disse gruppene er overrepresentert i spesielt utsatte yrkesgrupper, og ikke minst fordi mange migranter jobber i den uformelle økonomien, der sikkerhetsrutiner ofte ikke eksisterer eller ignoreres av arbeidsgivere.

Et tragisk eksempel på det utspilte seg i Italia i begynnelsen av juni. I Latina, en by like sør for hovedstaden Roma, blødde den indiske arbeidsinnvandreren Satnam Singh i hjel. Han ble lagt igjen uten tilsyn etter å ha fått armen revet av på gården der han jobbet under slavelignende tilstander. 

I USA viser nylige tall noe av den samme trenden, ved at latinamerikanere er langt mer utsatt for dødsfall på arbeidsplassen enn andre befolkningsgrupper.  

Også i Norge skjer regelbrudd ofte i forbindelse med bruk av underleverandører som ikke har gode nok HMS-standarder og som benytter seg av arbeidskraft som mangler tilstrekkelige språkkunnskaper. 

– I Norge har vi et godt regelverk og godt tilsyn, men når dødsfall skjer, er det ofte i forbindelse med outsourcing og utenlandsk arbeidskraft som ikke kan norsk, sier Moen. 

Ifølge Moen er kontinuerlig opplæring og kunnskap den beste måten å forebygge dødsulykker og sykdom på.  

– Utdanning er utrolig viktig. Kunnskap må inn alle steder. Hvis man ikke kan noe om problemet, blir det ikke gjort mye for å forebygge det. Vi trenger påminnelser og kontinuerlig informasjon, understreker hun.