Det trøblete studielånet

I Danmark er Statens Utdanningsstøtte (SU) i utgangspunktet et stipend som behandles som inntekt man skal skatte av. Det er mulig å søke om lån på toppen av dette, men det er ikke normen.

Elin Sterten Eggen jobber innen miljø og bærekraft ved Københavns Universitet, og tok utdanningen sin i København. Hun har erfart både det norske og det danske systemet for studiestøtte, og forklarer at det vanligste i Danmark er å kun motta SU-stipendet, og ellers supplere dette med inntekt fra en deltidsjobb. Når hun forteller danske medstudenter og venner at hun har et studielån å betjene, synes de det er rart. Har du virkelig lån?

-Da jeg studerte i Norge, eller når jeg snakker med nordmenn generelt, opplever jeg ikke at formatet med studielån er noe man egentlig stiller spørsmålstegn ved. Motsatt tar man det i Danmark litt for gitt at det gis mulighet for fullt stipend, sier Sterten Eggen.

I likhet med i Norge, jobber de fleste danske studenter ved siden av studiene. Sterten Eggen har likevel et inntrykk av at det er enda bedre tilrettelagt for å kombinere jobb med studier i Danmark.

-I de første studieårene jobber mange i butikk, på café eller i bar. I løpet av studiet er det vanlig å finne studierelevant jobb, hvor både store og små bedrifter har dedikerte stillinger for studenter, kalt studentermedhjælper, forteller hun.

Levekostnadene har i likhet med i Norge også gått opp i Danmark, samtidig som det har kommet flere begrensninger på hvor mange år man kan motta SU-stipend. Sterten Eggen tror derfor det kan tenkes at flere vil bli avhengige av å jobbe mer, ta opp lån, eller få hjelp av foreldre i framtiden. Hun er likevel tydelig på hvilket system hun selv hadde valgt:

-Selv om det norske systemet har mange fordeler, tror jeg at de fleste ville valgt å ikke ha et studielån å betjene, slår hun fast.

Sterten Eggen mistenker også at å slippe dette lånet gir større valgfrihet og økonomisk trygghet som ung voksen. Det kan gjøre det lettere å ta økonomisk risiko.

-For eksempel har vi en større andel gründere i Danmark enn i Norge. Kanskje kan det være en sammenheng der?

Torbjørn Falch er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Han mener det norske systemet for studiestøtte er raust. Lånet kan på mange måter ses på som en investering.

-Utdanning er først og fremst en investering i sin egen framtid. De aller fleste har nytte av høyere utdanning ved at de får mer interessante jobber og høyere lønn enn de ellers ville fått, sier han.

Falch forteller videre at denne støtten er regressiv i den forstand at den går til de som vil bli mest velstående i framtiden.

-Dette strider mot det vanlige argumentet for økonomisk støtte. Velferdsstatens kjerne er omfordeling fra de som har mest til de som har minst, påpeker han.

Falch mener også at man i det norske systemet sitter igjen med relativt sett lite lån etter studietiden.

-Lånebeløpet folk har blir mangedoblet når man kjøper bolig.

Han forklarer at det økonomisk sett ikke er noen forskjell på støtte i form av rentefritt lån eller stipend mens man studerer. Studielånet er rentefritt så lenge man er student, og har gunstige betingelser etterpå. Falch ser ingen åpenbar grunn til å gå vekk fra det norske systemet, men dersom studiestøtten skulle økes ytterligere mener han det ikke bør gjøres gjennom mer lån.

-Skal man øke støtten til studentene må det gjøres med økt stipend, avslutter han.